Digitaliseringen av Naturen gir unike opplevelser
Hvordan tenkte Vilhelm Bjerknes da han var 20 år? Hvorfor var vitenskapsmiljøet i Bergen skeptisk til Einstein? Tidsskriftet Naturen helt tilbake til 1877 er digitalisert.
Hovedinnhold
Byens mest kjente forskere skrev for tidsskriftet som Bergens Museum brukte til å profilere seg.
– Det er uhyre lett å bli distrahert av ved katalogiseringen! Det er utrolig mye gøy å lese, og man blir veldig fascinert materialet, både tekster og illustrasjoner, forteller Marianne Paasche.
Som seniorkonsulent ved Universitetsbiblioteket har hun hjulpet redaksjonen med å synliggjøre historiske artikler fra Norges eldste populærvitenkskapelige tidsskrift.
– Vi sitter med restopplaget etter Naturen, og har lenge hatt lyst til å digitalisere det interessante tidsskriftet. Utgivelsene gir et unikt bilde av forskningsmiljøene ved museet, og senere universitetet. I første omgang kan vi nå tilby stoff fra hele museumsperioden fram til 1948, men vi har faktisk digitalisert alt vi har funnet fra 1877 til i dag, sier Paasche.
Prosjektet hadde ikke vært mulig uten støtte fra Selskapet til Vitenskapenes Fremme. Generalsekretær Magnus Vollset er stolt over resultatetet.
– Vi håper resultatet vil bli lest og brukt av mange, ikke minst alle dem som er interessert i vitenskapenes historie generelt. Innholdet er fascinerende, og de fleste tekstene er lesverdige og tilgjengelige den dag i dag. Det er fantastisk å kunne følge hvordan forskningsfronten flytter seg over tid. Selv har jeg studert vær- og klima, og synes det er spennende at en av verdens aller første globale klimastudier ble formidlet nettopp i Naturen, sier Vollset.
– Hvilke utfordringer innebærer dette?
– Helt klart mengden. Over 27 000 enkeltsider, rundt 850 nummer og 71 årganger. Det er også en stor jobb å utføre selve katalogiseringen. Det skal produseres tidkrevende metadata til alle innførslene, forteller Paasche.
– Tidsskriftet er bergensk populærformidling på sitt beste, og her har alle byens store vitenskapere bidratt. Vi er stolte av å kunne bidra til at denne kulturskatten nå blir tilgjengelig for fremtidige generasjoner, sier Vollset.
– Fortell om noen artige funn underveis?
– På den ene siden er det veldig mange artikler som i dag virker som kuriøse tema, men disse viser også tankesettet i tiden. Man kan se hvordan det vitenskapelige blikket endrer seg med tiden. Innholdet snevres inn, det blir færre artikler med kuriøse tema, og et mer vitenskapelig preg, sier Paasche, og legger til:
- Smakebit: Les Naturen nr 9 og 10 fra 1882
– Det er interessant å se at fokuset på havforskning var tilstede i Naturen allerede fra starten. I perioden 1877-1882 finner man 12 illustrerte artikler om og fra den første norske havforskningsekspedisjonen, Den norske Nordhavsexpeditionen (1876-1878), en forskningsekspedisjon som hadde flere deltagere fra fagmiljøet ved Bergens Museum.
I tillegg til å være populærvitenskapelig inneholdt Naturen også tunge artikler om meteorologi, astronomi og fysikk. De har funnet en artikkel Vilhelm Bjerknes skrev da han var 20 år gammel. Nærmest i notisform omtaler redaksjonen vandstofsuperoxyd, som kunne brukes til alt fra å rense oljemalerier, endre hårfargen og desinfisere luftrensemiddel på «sygeværelser».
– Det er samtidig fascinerende å se hvor raskt redaksjonen fanget opp nye vitenskapelige oppdagelser og oppfinnelser. De presenterte illustrerte artikler hentet fra utenlandske tidsskrifter. Under «Mindre meddelelser» finner man også «Telefonkoncerter» hvor en opera ble direkteoverført med 10 mikrofoner, 80 telefoner og 20 «traade» i Paris, sier Paasche.
– Hvordan skal det digitale arkivet utnyttes i framtiden?
– Vi har digitalisert og publisert første del av Naturen i databasen Marcus. Det unike er at artiklene, forfatterne og redaktørene settes inn i en større kontekst som er med på komplettere materialet som allerede finnes i samlingene. Når Naturen tilgjengeligjøres med fulltekstsøk og artikkeloversikt håper vi at interessen vekkes i fagmiljøene, sier Paasche.
– Det er inspirerende å se hvor internasjonalt orienterte våre vitenskapelige forfedre var. Det er lett å lese at Einsteins relativitetsteori ble mottatt med skepsis. Både dem som er interessert i eget fags fortid, og dem som er nysgjerrige på vitenskapenes og populærformidlingens utvikling over tid, vil finne ideer og stoff til både student- og forskningsoppgaver, mener Vollset.
– Lanseringsfest 12. desember?
– Ja! Dette er Selskapets stiftelsesdato. De som har digitalisert Naturen fra Spesialsamlingene vil fortelle om arbeidet og lansere resultatet. De har lovet morsomme smakebiter fra innholdet. Redaktør Arne Skorping fortelle om tidsskriftet. Arrangementet foregår på Café Christie fra klokken 19.30. Gratis adgang og åpent for alle, sier Vollset og Paasche.
