Skal utvikle framtidas marine forskningsledere
UiB sørger for at FNs havtiår får en flyvende start gjennom å utvikle en ny generasjon marine forskere og beslutningstakere. I det nye SEAS-programmet skal næringsliv, forvaltning og UiBs tverrfaglige marine satsing sikre bærekraftig bruk av havet.
Hovedinnhold
Prestisjetildelingen fra EU vil prege Universitetet i Bergen og regionen i mange år framover. Det skal rekrutteres nærmere 40 treårige postdoktorstillinger, som er en samfinansiering mellom UiB og EU. Disse skal knyttes opp mot ulike fagmiljø ved UiB og de mange partnerne innenfor næringsliv, forvaltning og samarbeidende forskningsinstitusjoner i inn- og utland.
– Prosjektet er et stort bidrag til de forpliktelsene UiB har tatt på seg i vårt arbeid med bærekraftsmålene. På vegne av FN forvalter vi allerede universitetssamarbeidet for bærekraftsmål nummer 14 – Livet i havet. Vi er nå i posisjon til å ta viktige steg framover, sier UiBs marine dekan Nils Gunnar Kvamstø som har ledet teamet som arbeidet fram prosjektsøknaden. Han mener tildelingen har stor betydning for Vestlandet som en havregion i omstillingen til bærekraftige løsninger.
Unike muligheter
– COFUND er en svært viktig tildeling som vil prege retningen på den marine forskningen vår, sier UiB-rektor Margareth Hagen.
EUs tildeling til UiB-programmet SEAS gjør at institusjonen kan sikre seg de beste talentene innenfor en rekke disipliner gjennom internasjonal rekruttering. Tverrfaglig samarbeid gir økt kunnskap for bærekraftig bruk av verdenshavene.
Programmet har et omfang på 160 millioner kroner, og sikrer at kandidatene går gjennom et felles løp for karriereutvikling.
– Fokuset på marin bærekraft utvikler den tverrfaglige forskningen, åpner for stor grad av næringslivssamarbeid og styrker evnen til å skaffe eksternfinansiering, sier Kvamstø.
SEAS-programmet åpner for stor fleksibilitet til selv å definere forskningsprosjektene. Stillingene vil tilknyttes ulike fagmiljø innen marine og maritime tema, men kan også foregå hos partnere i inn- og utland.
Så langt er det 32 partnere i programmet, men EU åpner for at tallet på partnere kan øke etter hvert som prosjektet rulles ut. Aktørene befinner seg innenfor akademia, næringsliv og forvaltning.
Norge er en av de største bidragsyterne til FNs havforskningstiår.
Nasjonale ambisjoner
FN inviterte tidlig i 2021 Norge og regjeringen Solberg til å delta i en egen støttegruppe for havforskningstiåret gjennom Ocean Decade Alliance.
Statsminister Erna Solberg har takket ja til å ha rollen som høy beskytter for Havtiårsalliansen.
– Vi vet at verdens bruk og vern av havet er avgjørende for å nå en rekke av bærekraftsmålene som verdenssamfunnet har satt seg. For at vi skal få dette til, må vi sikre kunnskapsbasert havforvaltning. Vi trenger derfor et kraftig løft i internasjonal havforskning og et bredt samarbeid om dette. Det skal FNs havforskningstiår bidra til, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.
Solberg leder Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi sammen med Palau sin president. Havpanelet består av 14 kyststater som la frem sine konklusjoner i desember i fjor. Landene forpliktet seg da til bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Her har Universitetet i Bergen og andre norske forskningsmiljøer spilt en sentral rolle.
For norske forskningsmiljøer vil tiåret være en viktig arena både for å bidra internasjonalt og for å innrette egen virksomhet mot sentrale mål for bærekraftig utvikling.
Økt utveksling
Store oppgaver krever kompetanse og talent. De nye stillingene er underlagt utvekslings- og rekrutteringsreglene i Marie Curie-programmet. Det betyr at eksterne evalueringspanel sikrer at de beste kandidatene blir rekruttert til prosjektet.
– Det er åpenbart at dette vil styrke den faglige kvaliteten på tvers av hele UiB. Samarbeidet om marine problemstillinger vil bety mye for mange miljøer. Jeg mener vi i større grad kommer til å ta del i EUs virkemiddelapparat, sier Kvamstø.
Han mener SEAS-programmet bidrar til å posisjonere Universitetet i Bergen godt i racet mot en marin Knowledge and Innovation Community (KIC) – hovedinstrumentet til det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi. Dette er igjen en del av Horisont Europa - EUs rammebudsjett for forskning og innovasjon.
UiB blir med tildelingen anerkjent for visjonen om å skape den neste generasjonen av beslutningstakere som understøtter FNs bærekraftsmål på hav.
– Jeg er veldig glad for at alle fakultet bidrar til SEAS-programmet, og at tildelingen oppfattes som noe mer enn naturvitenskap. Her kommer viktige perspektiv fra jus, medisin, samfunnsfag, humaniora, kunst og psykologi. Det har bedømmingskomiteen lagt merke til, mener Kvamstø.
For å fremme tverrfaglighet skal postdoktorene ha en veileder ved ett fakultet, og en biveileder ved et annet fakultet. De skal også bli tilbudt mentor i en annen virksomhet. Den tyngste deltakelsen blir ved Det humanistiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Norge har allerede et stort internasjonalt havforskningssamarbeid med blant andre EU, Norden, USA, Canada, Japan og Kina. Norge er en viktig bidragsyter til det internasjonale havforskningsrådet ICES og en aktiv støttespiller til FAO – FNs særorgan for landbruk og fiskeri.
Dette ønsker Universitetet i Bergen å oppnå:
- Økt kunnskap for å sikre bærekraftig marin forvaltning
- Støtte UiBs satsing på bærekraft (SDG)
- Støtte FNs havforskningstiår
- Økt volum, kvalitet og samhandling innen marin forsking innenfor hele UiB
- Økt kvalitet i forskning
- God karriereutvikling for postdoktorer
- Kunne rekruttere og utvikling fremragende talenter
- Bedre tverrfaglig samarbeid i regionen
- Internasjonal synlighet og prestisje
- Bedre utgående mobilitet
- Styrking av internasjonalt forskningssamarbeid
- Bedre fundament for suksess innenfor marin satsing (ERC, SFF og SFI)
