Feltarbeid forberedte Anders til arbeidslivet

– For min del var valg av studier litt tilfeldig. Jeg startet opp med stort sett fag innenfor matematikk og fysikk, men fikk øynene opp for oseanografi underveis i studieløpet. For meg var det det å kunne anvende teoretisk kunnskap til å forklare og forstå prosesser i naturen som gjorde at jeg valgte geofysikk og oseanografi som studieretning, sier Anders Sirevaag. 

Han studerte oseanografi ved Geofysisk institutt og tok hovedfag i fysisk oseanografi i 2003. 

• Les mer om UiBs bachelor i Klima, atmosfære- og havfysikk her.

Hva vil du trekke fram som det unike ved studier ved UiB?

– UiB har sterke fagmiljø innenfor mange fag og selv om UiB som institusjon er stor, følte jeg at jeg som student kom ganske tett på disse fagmiljøene, noe jeg syntes var inspirerende.

I tillegg er jo plasseringen av UiB så sentralt i Bergen sentrum unikt i forhold til mange andre studiesteder. 

Hvorfor fattet du interesse for polare områder?

– Jeg har alltid vært fascinert av den utforskingen av hav og landområder som fant sted på slutten av 1800- og starten av 1900-tallet og da kanskje spesielt de utilgjengelige polare områdene i nord og sør. I tillegg til ren utforsking, hadde de fleste av disse ekspedisjonene et faglig formål med å forstå hvordan disse områdene hang sammen med resten av verden. Det at disse områdene er så fjerne, men allikevel spiller en så viktig rolle i klimasystemet og for «folk flest», er kanskje det som gjør det så interessant.   

Hvilke tokt har du vært med på og hva lærte du av å være på tokt i værharde områder?

– Som hovedfagsstudent hadde jeg feltarbeid i forskjellige fjorder på Svalbard, i tillegg deltok jeg på et 2 måneders vinter-tokt i Arktis med den tyske forskningsisbryteren Polarsstern.

I mitt videre arbeid som ph.d.-student og forsker deltok jeg i tillegg på adskillige tokt og ulike former for feltarbeid, i hovedsak på Svalbard og i Arktis, men også i Antarktis. 

For meg er feltarbeid den ultimate tilnærming til et fag, der solid teoretisk kunnskap kombineres med praktisk arbeid, planlegging og logistikk. Topp teoretisk kunnskap kommer til kort hvis du har lagt igjen skiftenøkkelen 2 ukers seilas unna. Og tilsvarende er det liten vits med praktisk feltarbeid hvis det ikke er planlagt basert på god teoretisk kunnskap. 

Har du en artig historie fra tokt du kan trekke fram i dag?

– Jeg er nok ansvarlig for noen skiftenøkler på havets bunn frem til jeg fant ut at alt må festes i noe som ikke kunne falle gjennom isen (og ta med minst en skiftenøkkel i reserve…)

Hvilke ferdigheter utviklet du gjennom tokt og studier?

– Studier utvikler evnen til å ta til deg kunnskap og sortere informasjon. Tokt og feltarbeid gir god trening i praktisk gjennomføring og planlegging og logistikk. I tillegg får man fordelen av å være tett på naturen man faktisk studerer. 

På hvilken måte har du nytte av disse ferdighetene i dag?

– Etter Phd-studier ved UiB og en periode som PostDoc, har jeg jobbet som prosjektleder for bygg og anleggsprosjekter, først innenfor jernbane og nå i forsvarssektoren.

Evnen til å ta til deg kunnskap og sortere relevant informasjon er nok det som er den viktigste ferdigheten i de jobbene jeg har hatt. I tillegg gir erfaringen fra tokt og feltarbeid en god trening i å gå fra en teoretisk plan og til å faktisk gjennomføre planen i praksis.    

Hva er ditt beste tips til de som skal velge studieretning nå?

– Velg studieretning basert på det som interesserer deg og grip de mulighetene som dukker opp underveis.