Årstidene begrenser artsutbredelser i havet
Midnattssol og polarnatt skaper barrierer for marine arter som trekker nordover på grunn av global oppvarming. De økologiske endringene fanges ikke opp i modellene.
Hovedinnhold
Klimaendringene med høyere temperatur i havene, fører til at ulike fiskearter og marine organismer trekker nordover.
Men når disse kommer til områder med midnattssol og polarnatt, får de problemer.
Det viser ny forskning som postdoktorene Gabriella Ljungström og Tom Langbehn ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen står bak.
Og enda mer urovekkende:
Modellene som brukes for å forstå utbredelsen av arter i havet fokuserer mest på temperatur. Derfor har vi ikke nok kunnskap om hva som egentlig skjer.
Understudert konsekvens
At årstidene medfører lysbarrierer er en understudert konsekvens av mer nordlig utbredelse. Forskerne sitter igjen med to hovedspørsmål:
Vil artene som forflytter seg nordover være i stand til å tilpasse seg de nye lysregimene, eller vil de få problemer med å etablere seg?
Årstidene begrenser artsutbredelser i havet
Forskere har lenge vært klar over at lyset spiller en veldig viktig rolle for artenes beiting og predasjonsrisiko. I de åpne vannmassene hvor det ikke finnes gjemmesteder har formelen for suksess ofte vært å se, men ikke bli sett av andre.
Rundt ekvator er dagene like lange som nettene, men jo lenger nord på kloden vi kommer, jo mer varierer lyset med årstidene. Marine arter som lever nord for polarsirkelen er vant til å forholde seg til lange perioder med stummende vintermørke. Om sommeren er det flommende sol døgnet rundt.
Det kan virke overraskende at klimaoppvarmingen av havet ikke flytter disse barrierene nordover, men faktisk forsterker dem.
Gabriella Ljungström
De modellerte to typiske fiskearter som beiter på dyreplankton. For å finne mat og unngå predasjon, går mange av disse artene opp og ned i vannsøylen.
Forskerne har studert Nord-Atlanteren, som er den eneste havregionen nord for polarsirkelen som er isfri hele året.
Lagrene forsvinner raskere
Silda spiser dyreplankton nær overflaten og legger kraftig på seg gjennom sommeren og høsten. Den norske vårgytende silda overvintrer i Nord-Norge, og der er det for mørkt til å finne mat.
Silda må tære på energireservene, og når våren kommer brukes resten av energien til å produsere yngel.
– Forbrenningen hos dyrene øker med temperaturen. Når havet blir varmere forsvinner derfor energilagrene raskere, forklarer Ljungström.
– Det er ikke et godt alternativ å trekke nordover, for der er vinteren enda lengre. Mørketida blir dermed en barriere for hvor langt nord dyreplanktonspisende arter som sild kan overvintre.
Øker forbrenningen
For de mesopelagiske fiskeartene, som lever i mørket ned mot tusen meters dyp, er det midnattssola som byr på problemer. Vanligvis vandrer mange av disse artene til overflaten om natta for å beite på dyreplanktonet der når det er mørkt og trygt.
– Når midnattssola skinner er det aldri mørkt nær overflaten. Predatorene har ingen problemer med å finne de mesopelagiske fiskene. Derfor finnes det få mesopelagiske fisker nord for polarsirkelen, sier Langbehn.
Varmere hav vil øke forbrenningen. Dette gjør at mesopelagiske fisker oftere tvinges til overflaten for å beite i det risikable sollyset.
– Disse artene vil derfor ikke ha egenskapene som trengs for å kunne trekke nordover når klimaendringene øker havtemperaturen, understreker han.
Viktige mekanismer
At noen nordområde-arter i framtiden kan tvinges sørover til områder som har mindre ekstreme lysforhold gjennom året, kan være en konsekvens.
Tilsvarende kan fisk som søker mot nordområdene oppleve at den lange mørketiden om vinteren og midnattssol om sommeren er en barriere mot mer utbredelse i nordområdene.
– De statistiske modellene som brukes i dag fokuserer stort sett kun på temperatur. For å forstå og forutsi artsutbredelse bør analysene også ta hensyn til hvordan lyset veksler med årstidene. Dette er viktig for å gi et mer korrekt bilde av hva som skjer i havene i nordområdene, sier Gabriella Ljungström.
– Det er ikke nytt at årstidsvariasjonene i lysforhold er viktig for livet i havet, men ved å utvikle detaljerte modeller for to viktige fiskeslag viser vi hvor viktige disse mekanismene kan være, mener Tom Langbehn.
– Det kan virke overraskende at klimaoppvarmingen av havet ikke flytter disse barrierene nordover, men faktisk forsterker dem, understreker Ljungström.
