Styrker samarbeidet med havnæringene

Historien og samarbeidet mellom UiB og havnæringene strekker seg tilbake til 2013 da universitetet først ble partnere i GCE Ocean Technology. Målet var i utgangspunktet å etablere tettere kobling og samarbeid mellom næringslivet og akademia og tilpasse utdanningslinjer til behovene i næringslivet. 

Partnerskapet har ført til en rekke samarbeidsprosjekter. Ett av disse er SFI Smart Ocean, et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Her er forskere ved Universitetet i Bergen i ferd med å lage et trådløst observasjonsnettverk under vann, for å overvåke miljøet og innhente viktig informasjon.

Arbeidet foregår i regi av SFI Smart Ocean. Universitetet i Bergen er vertskap for satsningen der ansatte ved Institutt for fysikk og teknologi jobber sammen med partnere fra forskning og industri.

– I dag foregår datainnsamling på og under vannoverflaten hovedsakelig ved hjelp av kabler. Slike løsninger er lite fleksible, og dyre å installere og vedlikeholde. Et trådløst nettverk i sjøen vil muliggjøre målinger der kabelnettverk er uaktuelle, av økonomiske og praktiske årsaker, sier Øyvind Frette, som er prodekan for forskning og innovasjon ved UiB.

Initiativ fra GCE Ocean Technology

Han er en av lederne ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet som er vertskap for SFI Smart Ocean, og han er også engasjert i GCE Ocean Technology, klyngen der Universitetet i Bergen er partner.

– Initiativet om å skape et trådløst nettverk kom faktisk fra GCE Ocean Technology. Dette er et godt eksempel på nyttig samspill mellom forskning og industri, noe vi ønsker å styrke ytterligere, sier Frette.

Universitet i Bergen ønsker å utvikle samarbeidet med industrien i regionen, og partnerskap i GCE Ocean Technology er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Øyvind Frette

Senterets medarbeidere har vært i aksjon siden høsten 2020, blant annet gjennom digitale samlinger og ved å sette ut utstyr og utføre tester. Men på grunn av pandemien kunne de først møtes fysisk på universitetet i november i fjor. Da ble det også foretatt en offisiell åpning der, symbolsk nok, en nettverkskabel ble kuttet.

Tre hovedområder

Prosjektet skal pågå i fem pluss tre år og har et budsjett på 265 millioner kroner, hvorav 96 millioner kommer fra Forskningsrådet. Etter fem år blir arbeidet evaluert, for eventuelt å bli godkjent for ytterligere tre år.

Smart Ocean støttes av både industri- og forskningspartnere samt offentlige myndigheter, og arbeidet retter seg inn mot brukergrupper innen tre hovedområder:

•    Havmiljø
•    Havindustri; i hovedsak havvind, petroleumsindustrien og akvakultur
•    Samfunn og forvaltning

Ved hjelp av undervannsnettverket skal det sendes informasjon og målinger til databaser. Man vil drive miljøovervåkning og måle temperatur, saltinnhold, havstrømmer, CO_2, pH med mer.

Nyttig samarbeid

I tillegg til å finne fakta for forvaltning og miljøvern, vil nettverket også kunne brukes til å overvåke utstyr og strukturer under vann. Systemet vil kunne slå alarm når sensorene indikerer at det er «fare på ferde» og at noe kan gå galt.

– Dette er et observasjonssystem som mange vil ha nytte av, både industri, samfunn, forvaltning og havforskere, sier Frette som roser det gode samarbeidet med GCE Ocean Technology og klyngens medlemmer. 

– Samspillet er nyttig for UiB også på andre felt enn Smart Ocean. Vi samarbeider rundt ulike prosjekter med Senter for dyphavsforskning og Bergen Offshore Wind Centre (BOW). I tillegg kommer klyngens arrangementer der vi deler kunnskap og får mange gode innspill.

Universitet i Bergen ønsker å utvikle samarbeidet med industrien i regionen, og partnerskap i GCE Ocean Technology er et viktig virkemiddel i dette arbeidet.