Professor Eivind Valen tildelt ERC Consolidator Grant

Professor Eivind Valen har blitt tildelt det prestisjetunge ERC Consolidator Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) til det banebrytende forskningsprosjektet "MaDCap: Mapping and Direct Sequencing of the Non-Canonical Cap Code", som vil gi innsikt i en svært grunnleggende del av cellens maskineri. 
Eivind Valen leder Valen-gruppen ved Computational Biology Unit (CBU) ved Institutt for informatikk og er en assisterende gruppeleder ved Michael Sars-senteret ved Universitetet i Bergen. Han mottar to millioner euro, over 23 millioner kroner, over fem år. 

– Det er svært gledelig å kunne gratulerer Eivind Valen med en ERC, sier Gunn Mangerud, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– For fakultetet er det å ha forskere som lykkes i denne delen av EU programmene svært viktig. Det er et klart mål i vår strategi å ha flere forskere som hevder seg på arenaer som støtter banebrytende forskning.  Eivind er fakultetets fjerde ERC Consolidator Grants i år og jeg håper det også stimulerer andre til å søke. ERC gir mulighet for enkeltforskere til å være med å gi viktige vitenskapelige bidrag innen alle våre fagområder, sider dekanen.

Skal finne betydningen av cap-koden 

Proteiner er livets maskineri og byggesteiner. Instruksjonene for å lage disse proteinene kommer fra molekyler kjent som budbringer-RNA (mRNA), som er kopier av individuelle gener fra det mye større DNA som utgjør vårt genetiske materiale. Disse mRNA-ene spesifiserer både hvilket protein og hvor mye av proteinet som skal lages. 

Denne reguleringen er i stor grad bestemt av de ulike funksjonene til mRNA-et. En av de mest allestedsnærværende av disse er 5'-hetten, en struktur som er festet til starten av et nylig syntetisert mRNA. 

Flere tiår med forskning har avslørt at hetten er et knutepunkt for regulering av nivåene av proteiner som mRNA-et produserer. Et mindre verdsatt faktum er at mRNA-hettene kan komme i mange forskjellige former og være modifisert på flere måter, noe som resulterer i mange forskjellige typer hetter. Kombinasjonen av disse forskjellige funksjonene kan betraktes som en cap-kode som kan bestemme mRNA-et for forskjellige skjebner. 

– Å studere disse hettene har vært veldig utfordrende, fordi du ikke kan karakterisere dem mens de er festet til RNA , forklarer Valen.  – Du vet ikke hvilken hette som tilhører hvilket RNA. 

Med MaDCap-prosjektet vil Valen og teamet hans utvikle en metode for å bestemme hetter og til slutt finne betydningen av cap-koden.

Slik oppdaget han tildelingen

Eivind Valen hadde nettopp sendt inn en ny søknad til ERC da Inge Jonassen, leder for Institutt for informatikk, kom inn på kontoret hans for å gratulere ham med å ha fått tildelingen.

– Jeg ville ikke tro det da han fortalte det. Jeg hadde lagt det bak meg, og tenkte at det var på tide å søke igjen, sier Valen.
Etter å ha lett gjennom e-postene sine fant han ut at det virkelig var sant. 

– Det var fantastiske nyheter!

Instituttleder for informatikk, Inge Jonassen, kommenterer tildelingen slik:
– Eivind utvikler nye informatiske metoder med bruk av blant annet maskinlæring i sin forskning på grunnleggende molekylærbiologiske mekanismer. Han kombinerer informatisk og eksperimentell forskning og er i front både på teknologi og informatikk. 
Dette er ressurskrevende, og jeg er veldig glad for at Eivind nå fikk finansiert sitt ERC-prosjekt! Det viser igjen styrken i tverrfaglige satsinger og sentre som vårt Computational Biology Unit som inkluderer forskere fra fem institutt ved to fakultet. Det skal også sies at Eivind er en forsker som ikke gir seg og bruker tilbakemelding på søknadene til stadig å forbedre disse. Det lønner seg, sier Jonassen.
 
Leder for CBU, professor Nathalie Reuter legger til:
– Vi er ekstremt stolte av hans prestasjoner gjennom årene, og om mulig enda mer av denne siste prestisjetunge tildelingen. Her på CBU har vi konsekvent jobbet med å forbedre sjansene våre for å tiltrekke oss finansiering fra konkurransedyktige organisasjoner for å heve nivået ved senteret. 

Leder for Institutt for informatikk Inge Jonassen holder en gratulasjonstale til Prof. Eivind Valen (venstre), sammen med dekan Gunn Mangerud, viserektor Benedicte Carlsen, Michael Sars senter-leder Lionel Christiaen og CBU-leder Nathalie Reuter.

Foto/ill.:

Melanie Burford

Sterk karriere med eksterne forskningsmidler

Før han ble ansatt ved Universitetet i Bergen, ble Valen tildelt prosjektmidler fra European Molecular Biology Organization (EMBO) og Human Frontier Science Program (HFSP) for forskningsprosjekter gjennomført ved universitetene i København og Harvard. Han ble deretter tildelt et Trond Mohn Starting Grant som ga midlene som var nødvendige for å etablere sin egen forskningsgruppe ved CBU. 
Siden opprettelsen av Valen-laben har hans banebrytende forskning oppnådd finansiering fra flere kilder, inkludert Forskningsrådet og Kreftforeningen. 

– Eivinds karriere illustrerer på en bemerkelsesverdig måte det ekstraordinære potensialet til norske forskere for å utmerke seg på den internasjonale scenen og forhåpentligvis bane vei for nåværende og fremtidige generasjoner, sier direktør Lionel Christiaen ved Michael Sars-senteret.

– Vi er glade for å ha hatt Eivind som assosiert gruppeleder hos oss i flere år, og for å ha vært i stand til å støtte hans banebrytende forskning. Eivind blir med på et lag av ERC-støttede forskere på senteret, og bygger på de dype røttene vi har på Universitetet i Bergen og i det lokale og nasjonale akademiske nettverket i Norge.

Laginnsats og et tverrfaglig prosjekt

Eivind gir teamet sitt æren for at ERC-søknaden fikk gjennomslag. Han trekker spesielt frem ph.d.-student Adnan Niazi og postdoktor Jan Inge Øvrebø, som bidro til å skrive søknaden og gjennomførte viktige preliminære eksperimenter. Når det gjelder miljøet, gjorde kombinasjonen av det beregningsorienterte miljøet ved CBU og det eksperimentelle molekylære miljøet ved Michael Sars-senteret prosjektet mulig. 

– Vi utvikler en ny molekylær metode, og vi utvikler maskinlærings- og beregningsmetoder for å gi mening til dataene vi oppnår, noe som gjør det til et veldig tverrfaglig prosjekt, sa han. 

Hetter er et avgjørende skritt på vei til å beskrive genene til proteiner, men det er fortsatt mange ting forskere ikke har forstått ennå. 

– Det vi prøver å gjøre, er noe som krever mye innsats og ressurser. Det var virkelig liv eller død med dette prosjektet, så uten ERC-finansieringen ville denne forskningen ikke vært mulig, sier Eivind Valen.