Aktører fra Sør- og Vestlandet samles for å etablere nytt havvindsenter

– Regjeringen har ambisjon om å tildele områder for 30 gigawatt havvindproduksjon i Norge innen 2040. For å nå dette målet, må 1500 vindturbiner installeres de neste 17 årene. OW2040 vil løse utfordringene som kan hindre Norge i å installere nok havvind i tilstrekkelig raskt tempo, sier Cristian Gebhardt.

Han leder arbeidet med å etablere det nye forskningssenteret OW2040 gjennom Forskningsrådets FME-ordning sammen med Havforskningsinstituttet (HI), NORCE, Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA). Disse utgjør konsortiet som skal bidra i senterets arbeid. 

Dersom FME-søknaden vinner fram, skal OW2040 drive forskning og utdanning innenfor en rekke havvind-relevante områder over en periode på åtte år (2024-2032).

– Vindturbinen er ikke hovedobjektet for forskningen

– Havvind er mye mer enn vindturbinen i seg selv. Det er en lang rekke prosesser. Vi skal undersøke havbunnen, påvirkning på økosystemer og samfunn, juridiske aspekter, hvordan data samles inn, og mye mer, sier Gebhardt. 

– Det drives allerede mye forskning på vindturbiner, men vi mangler forskning på det som kommer før konsesjonsprosessen - og det er her OW2040 kommer inn, fortsetter han. 

En konsesjon er tillatelsen som gis av offentlige myndigheter til å kjøpe en eiendom, utnytte en naturressurs eller lignende. Myndigheten til å gi konsesjon til vindkraftverk til havs ligger hos Olje- og energidepartementet.

Før konsesjon kan gis, må blant annet miljøutredninger på ulike detaljeringsnivå gjennomføres, med høringsrunder.

• Les også: Raskere konsesjonsprosess for havvind

– Vindturbinen er ikke hovedinnovasjonen eller hovedobjektet som skal forskes på ved senteret som vi vil etablere. Dette er noe av det som gjør OW2040 unikt, sier Gebhardt.

Bred støtte

– Det er veldig gunstig at OW2040 vil være forankret på sør- og vestlandet. Mange av de nyidentifiserte havvindområdene befinner seg nettopp langs kysten fra Agder til Bergen. Vi i konsortiet kjenner hverandre godt, og det er en stor fordel å kunne dele ressurser og infrastruktur, sier Gebhardt. 

OW2040 har bred støtte blant offentlige og private aktører i Norge. Initiativet har nesten 50 potensielle brukerpartnere som har erklært at de støtter opprettelse av senteret.

Onsdag 14. juni var Bergen Offshore Wind Centre (BOW) vertskap for en workshop der konsortsiet og noen av de potensielle brukerpartnere jobbet videre med de ulike arbeidspakkene som skal inngå i den endelige FME-søknaden. Arbeidspakkene inneholder samlinger av konkrete arbeidsoppgaver som senteret skal jobbe med.

– Vi arrangerer workshop for å sørge for at arbeidspakkene samsvarer med behovene som de potensielle brukerpartnerne har, sier Gry Parker, administrativ koordinator ved BOW.

– Det er viktig å bygge inn deres unike prioriteringer, sier Gebhardt.

Norge kan bli en havvind-supermakt

OW2040-senterets betydning strekker seg utover Norges grenser. 

– Europa har et mål om å installere 450 GW havvind. Norge kan ta en ledende rolle i å bringe Europa nærmere dette målet. Når det kommer til potensial for havvindutbygging, er Norge nest størst i verden, og når det kommer til potensial på dypt hav, er vi verdensledende, sier Gebhardt. 

– OW2040 kan bidra til å gjøre Norge til en supermakt innen havvind.

Bygger et norsk landslag 

En av dem som deltok på workshop-samlingen 14. juni var Gisle Nondal, næringssjef ved Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom i Bergen kommune. 

Han er overbevist om at Bergensregionen har særdeles gode forutsetninger for å bli en ledende havvindsregion. 

– Regionen har gode havnefasiliteter, en velutviklet leverandørindustri, kompetent arbeidskraft og fremoverlente forskning- og utdanningsinstitusjoner.

Norge og verden trenger OW2040.

Han understreker også at det er en stor styrke å ha partnerne utenfor Bergensregionen. 

– OW2040 vil bli unikt i sitt slag og bidrar til å bygge et norsk landslag innen havvind ved å binde sammen hele kysten fra Agder til Bergen. Senteret kommer til å bidra til innovasjon, økt kunnskap for å kunne ta smarte og ansvarlige beslutninger og ikke minst til økonomisk utvikling. 

– Norge og verden trenger OW2040, sier han.

Skal utdanne framtidens havvind-eksperter

OW2040 planlegger å beskjeftige 30 PhD-kandidater, videreutvikle havvindfagene våre for å utdanne om lag 100 nye masterstudenter, og etablere et etter- og videreutdanningsprogram for arbeidstakere som ønsker å bevege seg fra blant annet olje- og gassnæringen til havvind.

– Det er viktig å utdanne den neste generasjonen av arbeidstakere, sier Gebhardt.

• Les også: UiB tilbyr lavterskel havvindkurs på nett

Viktigheten av et utvidet utdanningstilbud innen havvind ble også fremhevet av professor Asgeir Sorteberg under workshopen. 

– Vi er 5,5 millioner mennesker i Norge. Vi mangler menneskelige ressurser med riktig kompetanse til å jobbe med havvind, sa han.

Professor Asgeir Sorteberg ved Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning leder en av arbeidspakkene i OW2040 sammen med Kjersti Solberg Eikrem ved NORCE.

Foto/ill.:

Linn Therese Nicolaysen Hauan

Positive så langt

I mai leverte konsortiet en prosjektskisse for OW2040 til Forskningsrådet. Tilbakemeldingene så langt har vært positive, ifølge Gebhardt.

– Forskningsrådet har tro på at vi kan bygge dette senteret. De ser at det er stort potensial.

Fram mot søknadsfristen 15. november, skal konsortiumet ha flere samlinger for å finpusse arbeidspakkene.  

– Jeg ser fram til å jobbe videre sammen med konsortiet og de potensielle brukerpartnerne. Dersom OW2040 oppnår FME-status, vil det ha enorm betydning for framtidens energisystem i Norge, sier Gebhardt.

Svaret på FME-søknaden forventes rundt april 2024.