UiB utvider tilstedeværelsen i Grønland

- Med Ilulissat Science Forum setter vi fokus på klima, bærekraftig utvikling, turisme og næringslingsliv i Vest-Grønland – en av de mest spennende plassene i Arktis akkurat nå, sier Nisancioglu. 

Forskerforumet startet med åpningen av det 350m²  store ILLU Science and Art Hub. Ordet «Illu» betyr hjem på grønlandsk, og glede på samisk. Huset ligger midt i den fargerike trehusbebyggelsen i byen. Like ved barnehage og skole, med bolighus som nærmeste naboer. Her vil UiB etablere et møtested hvor lokalbefolkningen kan komme innom for en uformell kaffeprat og diskutere, og hvor ungdommen kan inspireres til å lære mer om klima.  

ÅPNER ILLU: Avannaata-ordfører Palle Jeremiassen holder sin åpningstale for åpningen av ILLU Science and Art Hub, og for første utgave av Ilulissat Science Forum.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme

Avannaata-ordfører Palle Jeremiassen, Norges ambassadør til Grønland og Danmark Katja Nordgaard og UiBs viserektor Gottfried Greve var alle svært begeistret i sine taler: 

- La oss hente inspirasjon fra dette fantastiske stedet, og arbeide sammen som nordiske naboer i kampen mot klimaendringene, bevare naturskatter og sikre fremtidige generasjoner en mer bærekraftig framtid, sa Katja Nordgaard i sin tale. 

- Mitt håp for ILLU er å skape et knutepunkt hvor Norge møte Grønland, hvor Bergen møter Ilulissat, hvor kunst er i dialog med vitenskap og hvor folk kommer i kontakt med forskerne, sa Gottfried Greve.  

VIKTIG DIALOG: UiBs viserektor, Gottfried Greve, har troen på at dialogen med grønlenderne vil gi veldig mange gode resultater. - For Universitetet i Bergen er det viktig å være med på den dialogen, sier han.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme

Avannaata Kommunia, Kongelig Norsk ambassade i København og Universitetet i Bergen stod for hver sine sesjoner i programmet, som til sammen utgjorde en rikholdig bukett av et program tre dager til ende; båttur blant isfjell, kunst, konsert, presentasjoner og panelsamtaler. 

Første post på programmet etter den offisielle åpningen var samtaler om klimaendringene, der lokale stemmer fortalte om sin opplevelse av dem. En gruppe elever fra Mathias Storch School viste egenprodusert video.

Skolebarna fortalte om sine håp for framtiden til stor interesse fra publikum. I salen satt omkring 80 klimaengasjerte deltakere og eksperter fra Grønland, Danmark, Frankrike, Sveits, Tyskland, USA og Norge. Også familiene til skolebarna tok del i denne seansen. 

Bryter med tradisjonelt forskningsarbeid – gir tilbake til lokalbefolkningen

- Med ILLU og Ilulissat Science Forum vil vi bryte med måten forskningsarbeid er utført på – hvor forskere gjentatte ganger gjennomfører feltarbeid med avanserte farkoster og utstyr og uthenter masse informasjon, for så å reise fra stedet uten å være i kontakt med lokalbefolkningen, sier Nisancioglu. 

Erfaringen hans med å reise til Ilulissat, noe han har gjort de siste 15 årene, er at han føler seg inkludert i samfunnet. Ikke bare er det en spennende plass for forskere å jobbe, men også et sted hvor de har en stor ambisjon om å være en del av forskningen og utdanning innen klima og bærekraft framover. 

Sammen med sine UiB-kollegaer har Nisancioglu fått etablert et unikt samarbeid med lokale krefter – fiskere, turistguider, forskjellige organisasjoner og kommunen. Det er et veldig sterkt engasjement lokalt for å forstå klima og endringene av miljø. Og gjennom sine observasjoner innehar lokalbefolkningen uvurderlig kunnskap, både om nåtid og over generasjoner tilbake i historien.  

Livsomveltende klimaendringer

- Vi får veldig mye kunnskap gjennom samarbeidet vi har med de lokale her i Ilulissat. Vi utformer problemstillinger og løser dem, og arbeider faktisk sammen ute i felt også. Med forskningen vår har vi fått til et samarbeid som er mye tettere enn det som er vanlig i Arktis, sier Nisancioglu. 

Ilulissat er oppkalt etter isfjellene som preger både byen og dens innbyggere. På tur i dette området hører du det smelle som skudd når isfjellene knekker av, som konstante påminnelser om at klimaet blir varmere. Det er enorme krefter som settes i sving når en av verdens største isbreer mister masse. De gedigne iskolossene som snur seg, velter og faller i vannet kan skape livsfarlige tsunamier. Isfjellene blir videre fraktet ut i havet av tidevannet og bidrar til økt havnivå globalt.

ISFJELLENES BY: Ilulissat er oppkalt etter isfjellene som preger både byen og dens innbyggere. I dag er isfjellene opp mot 100 meter over havet. 90 prosent av et isfjells volum ligger under vannoverflaten.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

Omkring 10.000 av de som bor rundt Diskobukten lever i tilknytning til fiske. Det varmere klimaet har ført til at de tilpasningsdyktige grønlenderne har lagt om livene sine. Opprinnelig var livsgrunnlaget deres utelukkende fangst, som i stor grad foregikk ved hjelp av hundeslede på havisen. Ettersom perioden med havis er kraftig forkortet har tradisjonelle livsformer som dette smeltet bort til fordel for båtbasert virksomhet. Også økosystemet under havoverflaten blir påvirket av klimaendringene, der livsgrunnlaget til hvalene har blitt dårligere. Endringene i økosystemet og en kortere sesong med sjøis har igjen ført til mer fisk i fjorden, økt fiskelykke for lokalbefolkningen, og en voksende fiskerinæring. Da oppstår blant annet diskusjon om overfiske. 

ØKT FISKELYKKE: Klimaendringene har blant annet ført til økt fiskelykke og en voksende fiskerinæring i Grønland.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

 - Nå er det en spennende tid, hvor vi prøver å se framover og spør oss hva vi har i vente. Og hvordan vi best kan forberede oss på det som kommer. I dialog med grønlenderne oppstår det veldig mange spørsmål som bidrar til å utforme forskningen vi gjør framover. Hvor langt ut mot sommeren kommer vi til å ha sjøis i årene som kommer? Hvor lenge blir det mulig å fiske inne i fjordene? Hvor store kommer isfjellene til å være?, sier Nisancioglu. 

ISFJELLENE FARER FORBI: Utsikten over Isfjorden endrer seg stadig, etterhvert som isfjellene følger tidevannet.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

Kunst åpner dører 

- Ofte kan forskningen være ganske vanskelig å forstå, og det kan være kompliserte fenomener vi prøver å forklare. Men gjennom bruk av kunst åpner vi et rom hvor både vi som forskere og de som bor her kan fortelle sine historier. Det er en fin måte å komme i kontakt og ha en utveksling av erfaring og forståelse for de pågående klimaendringene, sier Nisancioglu. 

Han forteller dette er en svært motiverende måte å arbeide på som forsker, og som de vil fortsette med i mange år framover. Forskningsprosjektet ClimateNarratives strekker seg over tre fakulteter ved UiB – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og Fakultet for kunst, musikk og design.

UTSTILLINGSPOSTERE: Disse utstillingene finner sted på ILLU Science and Art Hub oktober gjennom.

Foto/ill.:

ILLU Science and Art Hub

- Det viser seg at alle kan samles og jobbe sammen i Arktis. Det er så mange ting man kan gjøre når man samarbeider, og som åpner mange nye muligheter. Kunst fungerer som en god formidler av forskningen, samtidig som vi opplever at det skaper ny kunnskap ved at det setter oss på sporet av spørsmål som vi ellers ikke har tenkt på, sier Nisancioglu.

Gjennom Ilulissat Science Forum og fram til 1. november er veggene på ILLU Science and Art Hub prydet med maleriene til grønlandske Irene Thor Jeremiassen, og animasjonen til irske Eamon O´Kane. Sistnevnte er professor ved Institutt for samtidskunst, UiB. 

FØRSTE KONSERT I ILLU: Duoen bestående av brødrene Christian og Frederik Kjærholm Elsner, fra det kjente grønlandske bandet Nanook, stod for første konsert i ILLU Science and Art Hub.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

Tirsdagskvelden på forumet ble avsluttet med akustisk konsert ved grønlandske Nanook, som blant annet synger om hvordan klimaet er i endring.