Nye funn om planters geniale forsvar mot mutasjonsskader
Professor Iain George Johnston og forskningsteamet ved Universitetet i Bergen (UiB) har vært sentrale i en ny studie som avdekker hvordan planter beskytter seg mot mutasjonsskader. De nyskapende funnene er nå presentert med forskningsartikkel i det høyt rankede tidsskriftet New Phytologist.
Hovedinnhold
Iain George Johnston i anledning publisering av artikkel i New Phytologist
OVERRASKENDE: Hvordan unngår planter oppbyggingen av mutasjonsskader over tid? Overraskende nok er deler av svaret å utnytte tilfeldigheter. Se Iain George Johnston forklare sine funn i denne videoen.
- Tilfeldigheter fører til at noen av blomstene som gir opphav til den neste generasjonen arver mer mutasjonsskade, mens andre arver mindre, enn den opprinnelige planten. Blomstene som arver mindre mutasjonsskade kan gå videre og danne en ny vellykket generasjon. Mens blomstene som arver mer mutasjonsskade sannsynligvis blir fjernet fra genbassenget, sier Johnston.
UiB-professoren, som er leder for UiBs forskningsteam, har drømt i mange år om å utforske denne prosessen. Han er korresponderende forfatter for den ferske forskningsartikkelen med tittelen «Stochastic genome segregation through Arabiopsis development and reproduction». Artikkelen, laget i samarbeid mellom UiB og Colorado State University, gir verdifull innsikt i hvordan planter opprettholder sin DNA-integritet og kaster nytt lys over hvordan planter unngår opphopning av mutasjonsskader.
MUTASJON: Mutasjoner i plante-DNA kan observeres som milde effekter hos noen "variegerte" planter, der bladene blekes og mister evnen til fotosyntese (se bilde). Dette kan være vakkert i hagen din, men er ikke bra for avlinger.
Nyskapende forskning
UiB har spilt en viktig rolle i å drive frem denne nyskapende forskningen, gjennom grundige eksperimenter og analyser som har bidratt til å forstå hvordan planter segregerer mutasjonsskader over tid. Teamet har også generert planter med høye nivåer av mutasjoner for å studere hvordan disse mutasjonene distribueres i planten.
Resultatene støtter nylige teorier om hvordan mange andre livsformer opprettholder sine kraftstasjoner, og kan være et skritt mot manipulering av oDNA i planter - en viktig del av avlsarbeid og økning av avlinger. Forskningen gir altså verdifull innsikt som kan ha betydning for både grunnleggende plantevitenskap og landbruksforskning.
Forskningen ble støttet av European Research Council, National Science Foundation og Peder Sather-fondet.
TVERRFAGLIG: - Det er kombinasjonen av disse variegerte plantelinjene, grundige eksperimenter og moderne matematikk og statistikk som har gjort det mulig å utforske denne prosessen, sier Johnston. Høstefargene i Muséhagen gjør at det ikke er så lett å observere fenomenet nå for tiden.
