UiB og CERN feirer 70 års samarbeid
Forskere ved Universitetet i Bergen har vært helt sentrale i CERNs historie og utvikling, og har bidratt til banebrytende forskning innen kjerne- og partikkelfysikk.
Hovedinnhold
- Når vi nå kan feire at CERN er 70 år, kan vi slå fast at forskere ved UiB har hatt stor betydning for CERN helt fra før CERN ble etablert. Og CERN har hatt stor betydning for forskningen ved UiB. Det er spennende å se hvilke nye forskningsresultater og innovasjoner som vil komme fra CERN i årene som kommer, sier viserektor Gottfried Greve i anledning 70-års markeringen for samarbeidet mellom CERN og UiB.
Han trekker fram at CERN har vært en enorm forskningssatsing i Europa som en del av gjenoppbyggingen etter krigen, som også har vært viktig for å skape fred i Europa. Forskningsmessig har CERN gitt imponerende ny kunnskap og innovasjoner som World Wide Web.
Etableringen av CERN
CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire) ble stiftet av UNESCO i 1954 med formål å koordinere forskningen i kjernefysikk i Europa. Helt fra starten av ble det slått fast at forskningen ved CERN skulle være åpen, nysgjerrighetsdrevet grunnforskning der alle resultater skulle være allment tilgjengelige. Norge var ett av de 12 landene som var med da rådet ble dannet, og grunnsteinen til selve laboratoriet ble lagt i 1955 i Genève, Sveits.
CERN-forskere har også vært pionerer innen kunstig intelligens (KI). Mange algoritmer har vært utviklet og blitt tatt i bruk for å søke etter nye partikler og fenomener i de kraftige kollisjonene, og KI blir en stadig viktigere del av verktøykassen vi har til disposisjon i vår søken etter forståelse av naturens mest fundamentale byggesteiner.
UiB og CERN
Det som nå heter Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen var involvert helt fra starten. Instituttet fikk gjennom dette medlemskapet en unik mulighet til å delta helt i forskningsfronten innen kjerne- og partikkelfysikk. De åpne spørsmålene angående naturens fundamentale krefter og byggesteiner var mange, og mylderet av nye oppdagelser ved de nye slagkraftige akseleratorene var enda flere. Veien mot en dypere forståelse har vært kronglete og uforutsigbar og har krevd innsats fra teoretisk så vel som fra eksperimentell side, og CERN har vært et av de viktigste laboratoriene i denne verdensomspennende forskningen.
Teknolog Odd Dahl, kjent som flyger på Roald Amundsens Maud-ekspedisjon, er blant navnene som ble nevnt ved markeringen for 70 års samarbeid med CERN. Han hadde en stilling som laboratorieingeniør ved Geofysisk institutt ved Bergen Museum og Christian Michelsens Institutt fra 1963, og deltok sentralt i de innledende internasjonale arbeidsgruppene som førte til opprettelsen av CERN. I 1953-1954 ledet han gruppen som planla byggingen av den største installasjonen, en protonsynkroton-maskinen.
Andre sentrale UiB-navn som ble nevnt er Kjell Johnsen, Egil Lillestøl og Bjørn Trumpy – mannen Fysikkbygget ved Universitetet i Bergen er oppkalt etter.
