Hjem
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
UTDANNING

Oppretter to nye studieprogram

UiB oppretter et nytt sivilingeniørprogram innen Geofysikk på GFI, og BIO oppretter universitetets første dobbelgrad sammen med Julius-Maximilians-Universität Würtzburg, Tyskland.

klargjør en værballong sammen med studenter i GEOF105-Atmosfære- og havfysikk
FELTUNDERVISNING: Professor Hans Christian Steen-Larsen klargjør en værballong sammen med studenter i GEOF105-Atmosfære- og havfysikk. Værballong er et av instrumentene en bruker for å måler trykk, temperatur, luftfuktighet, og GPS-posisjon. Dataene sendes til en mottaker og vi kan følge med på en dataskjerm hvordan temperaturen og fuktigheten varierer oppover i atmosfæren. Feltarbeid er en viktig del av den nye sivilingeniørgraden i Geofysikk – meteorologi og oseanografi
Foto/ill.:
Kjersti Birkeland Daae/UiB

Hovedinnhold

Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) vil det fra høsten 2025 være to nye og spennende studieprogram å søke på, et sivilingeniør-program i Geofysikk – meteorologi og oseanografi, ved Geofysisk institutt, og et i Global Change Ecology, ved Institutt for biovitenskap. 

Ny siving-grad på Geofysisk institutt

Ved Geofysisk institutt vil det nye sivilingeniør programmet i Geofysikk – meteorologi og oseanografi erstatte bachelor i vær, hav og klimafysikk. Det nye studieprogrammet er i tråd med UiBs og NTs overordnede strategiske satsing på hav, klima og energiomstilling, og styrker fakultetets teknologiske profil ytterligere. 
 
Gjennom den nye sivingen blir studentene eksperter på å bruke matematikk, fysikk, koding og egne målinger til å beskrive verden som omgir oss – været, havstrømmer og klimaendringer. Instituttleder ved Geofysisk institutt, Tor Eldevik, trekker frem et godt arbeidsmarked og studentenes forventninger som viktige for å opprett ny siving grad ved instituttet. 
 
-    Å kunne forstå og forutsi de naturgitte forhold vi lever i og lever av – fagfeltene meteorologi og oseanografi – er avgjørende viktig både for samfunn, samfunnssikkerhet og næringsvirksomhet. Og våre kandidater er tilsvarende attraktive i arbeidsmarkedet og for videre forskerkarrierer. Med siving kommer denne relevansen nå enda klarere fram; med siving gjør vi praksis i arbeidslivet en del av studieløpet, sier Eldevik. 

studenter i en grotte på Svalbard

PRAKTISK FAG: Observasjoner er en viktig del av utdanningen og forskningen ved Geofysisk institutt, her fra en grotte på Svalbard.

Foto/ill.:
Sigrid Galtvik/UiB

Videre trekker Eldevik frem den unike kombinasjonen av det praktiske, det teoretiske og det å være del av et aktivt forskningsmiljø. Her får studentene være med forskerne å gjøre egne observasjoner, for eksempel med droner, og må sette dette i sammenheng med fysikkens lover gjennom koding og matematisk analyse.

-    Vi vet at både våre studenter og deres kommende arbeidsgivere setter stor pris denne koplingen mellom generelle analytiske ferdigheter og konkret anvendelse, for eksempel gjennom værvarsling, og hvordan næringsliv og ressursforvaltning best mulig tilpasser seg klimaendringer, sier Eldevik.

UiBs første dobbeltgrad 

Studieprogrammet i Global Change Ecology er et samarbeidsstudium med Julius-Maximilians-Universität Würtzburg (JMU), Tyskland, og fører til en dobbeltgrad. En dobbelgrad er et programsamarbeid mellom to selvstendige studieprogram, der studentene får vitnemål fra begge institusjoner.

feltkurs i bio250

STUDERER FORTIDEN: Studenter ved BIO250 Paleoøkologi på feltarbeid. Paleoøkologi, studiet av økologien i fortida, er en av styrkene til UiB som trekkes frem som viktig for dobbeltgraden i Global Change Ecology.

Foto/ill.:
Anne Bjune/UiB

Samarbeidet om dobbeltgraden er muliggjort gjennom universitetsalliansen CHARM-EU. Programmet omfatter fagområdene økologi, konserveringsbiologi og global endringsbiologi. Instituttleder ved Institutt for biovitenskap, Ståle Ellingsen trekker frem gjensidig god faglig kvalitet som viktig for opprettelsen av dobbeltgraden. 
 
-    Det gleder oss å se at komiteen fremhever at begge universitetene har god kvalitet på undervisningen, og mener det er positivt for UiB at egne fagmiljø vil prøve ut nye og internasjonale samarbeidsformer, sier Ellingsen. 

Videre trekker Ellingsen frem at UiB og JMU utfyller hverandre faglig, og vi må også huske den kulturelle verdien av utveksling mellom universiteter i to ulike land.
 
-    JMU er sterke blant annet på tropisk økologi og økologi på terrestriske invertebrater som ikke undervises så mye på i Norge. Tilsvarende kan BIO tilby tyske studenter erfaring fra områder som planteøkologi og paleoøkologi. Gjennom dobbeltgraden vil studenter og forskere ved begge institusjonene dra nytte av gjensidig utveksling, sier Ellingsen.