Finner framtidens løsninger med KI

– Vi er optimister. Vi tror at vi kan finne nye antibiotika og kreftmedisiner, og nye prosesser for bærekraftig kjemisk produksjon, sier Jensen.

Han er professor ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen. Sammen med professor Bengt Erik Haug og andre kolleger ved Kjemisk institutt satser han på kunstig intelligens og robotbaserte eksperimenter.

Robotanlegget har tiltrukket seg stor oppmerksomhet, og nylig har både forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel og Erna Solberg besøkt laboratoriet for å lære mer om anlegget, hvilke forskningsmuligheter dette gir, samt planene for det mye større, nasjonale anlegget «Norwegian open infrastructure for high-throughput experimentation and scale-up (NorHTE)» som ble innvilget i Forskningsrådets infrastrukturtildeling i fjor høst. 

Innovative metoder og autonomi 

Professor Jensen forklarer: "Vi tror faktisk at vi kan lage neste generasjons antibiotika og bærekraftige produksjonsprosesser. Selv om det er som å finne nåler i en høystakk, vet vi at nålene er der. Det handler om å lete nok, og lete på en smart måte." 

En nøkkelfaktor i gruppens arbeid er bruken av kunstig intelligens og robotikk for å utføre komplekse oppgaver. Mens det er både nyttig og relativt enkelt å få robotanlegget til automatisk å utføre en serie like oppgaver, jobber gruppen med å utvikle autonomi. Med andre ord ønsker de at roboten selv – basert på ett eller flere allerede utførte eksperimenter – skal avgjøre hvilke eksperimenter som bør gjøres i neste runde.

Så langt har de fått robotanlegget til å optimere utbyttet i enkle prosesser helt på egenhånd. De jobber nå med å utvide denne autonomien til stadig mer komplekse oppgaver. Dette vil bli langt enklere når det mer avanserte NorHTE-anlegget kommer på plass en gang i 2026.

På sikt ønsker gruppen å kombinere virtuell, beregningsbasert, leting etter nye molekyler med robotbasert fremstilling (syntese) og testing av de mest interessante kandidat-molekylene. Dette vil i så fall gi en «molekyloppdagelsesplattform» som helt på egenhånd kan forutsi, syntetisere og teste nye katalysatorer og andre funksjonelle molekyler. 

Jakter på bærekraftige løsninger

Gruppen jobber blant annet med utvikling av nye, bærekraftige måter å produsere ammoniakk på, en forskning som inngår FME-senteret HyValue. Ammoniakk inneholder ikke karbon, og har stort potensial som grønt drivstoff, blant annet i skipsfart. Men for å utnytte dette potensialet må den eksisterende produksjonsprosessen (kalt Haber-Bosch), som blant annet involverer naturgass, erstattes av en mer miljøvennlig prosess.

For å utvikle denne og andre prosesser, bruker forskningsgruppen egenutviklede metoder for å designe molekyler. De har utviklet den første generelle metoden for automatisk, såkalt «de novo», design av alle typer molekyler, inkludert katalysatorer, legemidler og andre funksjonelle molekyler. Denne metoden har blitt eksperimentelt verifisert og representerer en betydelig milepæl innen feltet.

Gruppen samarbeider med internasjonale eksperter og har mottatt betydelig støtte fra Norges forskningsråd. Mulighetene deres til å øke takten i oppdagelsen av nye funksjonelle molekyler vil økes ytterligere med den kommende nasjonale infrastrukturen, NorHTE.

Utdanner fremtidens forskere

– Det finnes lite kunnskap om KI-styrt, robotbasert eksperimentering i samfunnet eller i industrien. Vi må oppmuntre norsk industri til å bruke disse verktøyene. Derfor skal vi utdanne neste generasjon forskere til å bruke disse fantastiske verktøyene for automasjon og autonomi, sier Jensen.

For mer informasjon om forskningsgruppen kan en besøke nettsiden eller kontakte professor Vidar Remi Jensen.