Kick-off for infrastruktursatsningen EPOS-NG
EPOS-NG er et prosjekt som skal bygge fremtidens forskningsinfrastruktur for geofarer i Norge.
Hovedinnhold
– Det viktigste vi skal gjøre er å bygge opp pools av instrumenter som kan brukes til å gjøre forskjellige typer målinger relatert til geofarer – og som vil være tilgjengelig for hele det norske fagmiljøet. Og å videreutvikle EPOS-Norge-portalen. Dette ser vi fram til, sier Mathilde Bøttger Sørensen som leder prosjektet «EPOS-Norge - Forskningsinfrastruktur for geofarer».
Gruppebildet er tatt av Harald Nedrebø i forbindelse med kick-off møtet. Fra venstre: Stéphane Rondenay (UiB), Juliano Ramanantsoa (UiB), Eline Penning (UiB), Jeremy Cook (NORCE), Gro Fonnes (NORCE), Tor Langeland (NORCE), Carl B. Harbitz (NGI), Finn Løvholt (NGI), Marie-Andrée Dumais (NGU), Tom Rune Lauknes (NORCE), Mathilde B. Sørensen (UiB), Marco Brönner (NGU), Andreas Köhler (Norsar), Ingvald Mjølsnes (UiB), Lars Ottemöller (UiB).
EPOS-NG
Prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd, er en videreføring av EPOS-Norge – som ble finansiert gjennom NFR INFRASTRUKTUR i 2016-2021 – og nå er i driftsfasen.
EPOS-NG har ambisiøse planer for de neste 5-10 årene. Prosjektet vil fortsette å utvikle og forbedre infrastrukturen for å støtte opp om forskningen på geofarer i Norge. Dette inkluderer blant annet forskning på skred, tsunamier, jordskjelv og farer relatert til kryosfæren.
UiB leder prosjektet og er tungt involvert i alle aspekter av arbeidet. På instrumentsiden har UiB ansvar for å bygge opp en pool med havbunnsseismometre (ocean bottom seismographs – OBS). Disse instrumentene settes ut på havbunnen og hjelper oss å overvåke blant annet jordskjelvaktivitet. I fase 1 av EPOS-Norge ble det kjøpt tre OBS-systemer, og i EPOS-NG skal ytterligere syv systemer anskaffes.
Videreutvikling av EPOS-Norge portalen
En annen viktig del av prosjektet er videreutviklingen av EPOS-Norge portalen. Denne portalen tilgjengeliggjør data samt regne- og visualiseringsverktøy, og er en viktig ressurs for forskere, forvaltning, industri, undervisning og allmenheten. Gjennom en rekke brukerpaneler vil prosjektgruppen sikre at infrastrukturen blir til nytte for en bred brukergruppe.
