Noam Chomsky – en lærer for verden

– Gjennom hans ulike bidrag forstår du verden og politikken bedre og du blir selv i stand til å agere, sier Kariane Westrheim.

Westrheim er professor på Institutt for pedagogikk. Hun tok doktorgraden på utdanning og læring i politiske bevegelser i konfliktsoner, med vekt på det kurdiske folkets frihetskamp. Westrheim leder også, på fjortende året, en frivillig kommisjon: EU, Turkey Civic Commission som blant annet arrangerer en årlig internasjonal konferanse i EU parlamentet: EU, Turkey and the Kurds.

Akademikerens ansvar i verden

Chomsky har alltid vært opptatt av akademikere og intellektuelles ansvar i en felles verden og at de kan falle i fellen det er å ta alt for gitt. Verden trenger akademikere og intellektuelle som våger å stå opp og snakke ut, ikke ubesluttsomme akademikere som på grunn av posisjon, rykte og sikkerhet, lar være å si det som må sies.

Akademikere må våge å stå ved sin innsikt på en sannferdig og direkte måte, det samme mener Westrheim. Hun utdyper dette med å peke på den store friheten akademikere har i Vesten, med ytringsfrihet og tilgang på ressurser. Chomsky hevder at på tross av dette er mange akademikere tause. Han opplevde selv å bli fengslet for sin frittalende virksomhet, og han har vært listet som statsfiende av Richard Nixon.

Westrheim trekker parallellen til kurderne som blir fengslet for sine meninger, og til undertrykkingen av kurdiske akademikere i Tyrkia

– Dette skjer på daglig basis, og særlig siden 2015, sier Westrheim.

Krigens lingvistikk og retorikk

Noam Chomsky, særlig med referanse til USA, hevder at media tilslører mye rundt viktige hendelser innen politikk og økonomi, til fordel for privilegerte grupper i samfunnet. Han hevder også at media fordreier informasjon på bekostning av de som er ofre for en konflikt, dersom det tjener etablissementet. Men han har samtidig en genuin tro på det kreative menneske, på common sense og på at folk flest har evnen til å gjennomskue tilsløringsstrategier. Han hevder at skal du vokse som menneske trenger du et fritt samfunn og muligheten til å snakke ut og stå opp for deg selv og andre.

– Han er en betingelsesløs forsvarer av ytringsfriheten, selv av ytringer fra saker og personer vi forakter. Chomsky er en tydelig forkjemper for å argumentere dersom du ikke liker det noen har å si, forklarer Westrheim.

Satt i bås som venstrevridd

Som forsker må du få frem sannheten, ikke tilsløre, uansett hva det koster, hevder Chomsky. Og det kan koste. Selv har Westrheim forsket på PKK og kurderne i Tyrkia.

– Kommer du tett på et felt, for eksempel i områder med krig og konflikt, er det vanskelig, uetisk, å stå på sidelinjen uten å engasjere deg, sier forskeren.

Westrheim mener hun har en forpliktelse til å formidle det hun hører og erfarer. Men blir du for høylytt, og går ut av det mange oppfatter som forskerens rolle, får du raskt et aktiviststempel, eller settes i bås som venstrevridd. Dermed er du ikke lenger en seriøs forsker.

I 2015 gikk Chomsky ut og fordømte Recep Tayyip Erdogan, presidenten i Tyrkia, etter at mer enn 1400 akademikere skrev under på oppropet; «We will not be witnesses to this Crime». Det handlet om presidentens utstrakte vold og utrenskning i de kurdiske områdene etter valgnederlaget der det pro-kurdiske partiet HDP kom over sperregrensen.

I 2016, etter det Erdogan kalte et kupp, ble den akademiske friheten strammet ytterligere inn. Dekaner, professorer, lærere og titusener andre måtte forlate jobbene sine uten noen form for kompensasjon. I Norge skrev ni rektorer under på et protestopprop, der UiB-rektor Dag Rune Olsen var initiativtaker. Erdogan besvarte Chomskys støtte til akademikerne med å kalle ham uvitende og terrorist-sympatisør.

Westrheim har flere lengre opphold i de kurdiske områdene bak seg, både i forbindelse med doktorgradsarbeidet og senere med oppfølgingsstudier. På tross av dette har forskeren selv hørt folk tilbakevise det hun har fortalt fra de kurdiske områdene og konflikten mellom kurderne og tyrkiske myndigheter. Men det har vært viktigere for henne at det blir sagt og fortalt om enn at hun får mer anerkjennelse i det akademiske miljøet i Norge.

Hun forteller at de kurdiske intellektuelle tvert imot spør henne om ikke de som frie og uavhengige akademikere i Vesten kan gjøre noe. Og kanskje gjøre mer? I en felles verden må vi noen ganger bidra til endring. Forskning er viktig men tar også lang tid. Noen ganger er det en vitenskapelig artikkel som er virkemiddelet, andre ganger det vi opplever formidles på en annen og kanskje mer direkte måte.

– Mens vi venter på neste artikkel eller bok må vi stå opp for det vi mener er riktig. Og mitt ansvar er å stå opp for de som har behov for det, om det er gjennom vitenskapelig arbeid, eller annet formidlingsarbeid, avslutter Kariane Westrheim.

KURD-AKAD Honorary Award til Noam Chomsky

I forrige uke tok Westrheim imot prisen The KURD-AKAD Honorary Award på vegne av Noam Chomsky. Den kjente amerikanske forfatteren, filosofen og politiske aktivisten fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), og internasjonal akademisk superkjendis. Chomsky er blitt 88 år, men er likevel midt i en flytteprosess fra Boston til Arizona, der han skal lede programmet: Environmental- and Social Justice ved University of Arizona. Derfor kunne han ikke komme til Tyskland for å motta prisen.

Westrheim ble valgt til å holde pristalen, The Laudatory Speech, for ham.