Gjør historien om forskningen din god

-Det var jo litt skummelt i starten, men veldig nyttig! Jeg ser jo nå hvor viktig det er å være tydelig og presis, sier Randi Liset.

Randi er på Institutt for samfunnspsykologi og forsker på gravide og søvn. Hun skal se nærmere på hvordan lys påvirker søvnen hos gravide. Stipendiatene kommer fra forskerskolene ved fakultetet og deltok på medietreningskurs i regi av Kommunikasjonsavdelingen, UiB. Forsker Toril B. Larsen fra HEMIL-senteret deltok også, og delte av egen erfaring til stipendiatene.

Det er spenning i starten når stipendiater og forskere vil øve på å kommunisere forskningen sin på TV. Det å skulle eksponere seg krever mot, men gir høy uttelling. Opptakene vises i plenum med kommentarer fra de andre, og læringskurven er bratt.

Fra klimapsykologi til voldelig ekstremisme

Klima-psykologi, voldelig ekstremisme, lærerens rolle i livsmestrings-faget og evaluering av Drømmeskolen i Norge. Alle har topp aktuelle og relevante tema. Forskningsprosjekt som kommer til å være til stor nytte for både politikere og for mange andre i samfunnet. Og da er det av stor betydning å få frem budskapet på en tydelig måte.

- Jeg vil ta til meg at det går bra å bli intervjuet på TV, at jeg skal stole på meg selv i en slik situasjon, sier Thea Gregersen.

Hun forsker på klimabekymringer folk har i forhold til alle klimaendringene og deltar i en forskningsgruppe ved Institutt for samfunnspsykologi. Gruppen jobber tverrfaglig og deltar i internasjonale prosjekter sammen med flere UiB-forskere.

Hajra Yahir, også fra Institutt for samfunnspsykologi, oppsummerer med å si at kurset gav nyttige tips og at hun kan bruke intervju-teksten i sammendraget av artikkelen hun skriver på nå.

Hvor vanlig er det at forskere formidler i media?

I Norge er rundt halvparten av forskerne i media hvert år, men her er det store forskjeller mellom fagområdene. Blant forskerne fra samfunnsfag og humaniora har over 70 % medieerfaring, mens bare 55 % forskerne fra naturvitenskapelige har slik erfaring i løpet av karrieren. 

- Det er vanskelig å si om disse tallene er for lave eller kanskje for høye, sier Benedicte Carlsen. Hun er forsker og instituttleder og har forsket på forskningsformidling i Norge. Hun understreker at forskning er langsomme prosesser, og det er ikke gitt at en forsker har resultater å komme med veldig ofte. 

- Oppløftende funn var at vi fant at forskerne som publiserer godt akademisk også er mer synlige i media og at det store flertallet med over 90% synes forskningsformidling gjennom media er en viktig oppgave.

Carlsen synes også at debatten rundt forskere i media ofte svartmaler situasjonen.  

- Vi oppdaget at forskerne både var mer positive og at de oftere var representert i media enn det vi hadde trodd da vi begynte å undersøke temaet. 

Nordmenn stoler mindre på forskningen enn før

I en undersøkelse som Forskningsrådet gjorde i 2018  (lenke) kom det frem at nordmenn stoler mindre på forskning og resultater som blir lagt frem. Samtidig viser Carlsens forskning at forskere relativt ofte opplever at forskningsresultatene deres blir satt på spissen og at viktige nyanser og forbehold forsvinner gjennom medieintervjuer. Men de samme forskerne erfarte også ofte at de gikk gjennom en læringsprosess og at de ble flinkere til å kommunisere med journalistene når de hadde gjort det noen ganger.

- Dette er noe vi må ta på alvor. Vi må arbeide for å opprettholde tilliten i befolkningen, og det er derfor veldig viktig at stipendiater og forskere øker sin mediekompetanse, avslutter Benedicte Carlsen.