Mentorordningen skaper trygge studenter og mer engasjement

– Når du begynner på førsteåret, blir du plassert i en mentorgruppe, og alle får plass, forklarer Lukas Hansen Bjerkestrand, koordinator og tidligere mentor ved Det psykologiske fakultet.

Ordningen startet opp ved fakultetet i 2020, og mentorene ansettes for ett år. Det er ti studenter i hver gruppe, inndelt etter alder. Tema er studieteknikk, eksamensmestring, og mulighetene på campus. I vår skal det blant annet være en samling om karriere og muligheter i arbeidslivet.

– Vi begynte med 30 grupper, og nå er det 26-27 etter at enkelte grupper slo seg sammen, sier Lukas.

Trenger en mentor

– Studentene får en helt annen struktur på studietilværelsen. Jeg var selv uten da jeg startet på det første semesteret mitt. Da har du mange spørsmål og er usikker på mye.

Lukas ble mentor i 2. semester, og lærte veldig mye på den måten: Hvordan fakultetet fungerer, hvem man kan spørre om ting, og han mener at det rett og slett hjelper på hele tilvennings-prosessen til studenttilværelsen. 

– Usikkerheten varer jo ofte hele det første semesteret for mentor-«barna», og det er først i 2. semester at man blir mer varm i trøya og tryggere på livet som student.

Mentoren er en viderekommen student på samme studieprogram som har fått opplæring i rolleforståelse, gruppeledelse og administrativ kunnskap. De er også tilgjengelige utenom møtene, de svarer på spørsmål og er en kontaktperson for sin gruppe.

Korona = kreativ

– Det aller beste med å være mentor er å kunne tilby nye studenter trygghet og mestringsfølelse i en ny fase av livet, sier Elise Marie Stensen-Lunde.

Hun er ny mentor ved fakultetet, og vil gjøre overgangen fra videregående skole til universitetet lettere for sine ferske studenter. Hun synes det er fint å følge mentorbarna gjennom det første året, og kunne være der for dem, både faglig og sosialt.

– Fordi det har vært begrenset med fysiske treff under pandemien, var det ekstra fint å få til en aktivitetsdag på Skansemyren i starten av høstsemesteret.

Elise Marie forteller om en dag med kubb og rebus i fantastisk vær, selvsagt etter grundig planlegging og godt smittevern.

– Studentene fikk dermed likevel oppleve noe av det Bergen har å by på, og fikk samtidig knytte nye bekjentskaper, noe som er avgjørende for studentene i starten av studieløpet!

Mentorene finner kreative løsninger når de ikke kan møtes fysisk, slik at studentene likevel kan ha litt sosial kontakt.

Bedre med to?

Lukas H. Bjerkestrand forteller at mentorene gir gode tilbakemeldinger, men også at det er ting de kan bli bedre på.

– De synes det er et gøy opplegg, og liker fleksibiliteten. Er du mentor får du mulighetene til å utforske deg selv og lære mye.

Mentorene blir oppfordret til å finne frem egen styrke, spille på egne erfaringer og ikke tenke at noe er fasit. Lukas og mentorene ser samtidig på om det er ting de skal endre litt på i opplegget.

– Vi diskuterer blant annet om vi skal ha to mentorer per gruppe. Vi tror kanskje to vil gi mer diskusjon i gruppa, og hindre at det den ene mentoren sier blir en slags fasit.

Så langt har de sett at tendensen på fakultetet er at yngre studenter er veldig interesserte i å være med i gruppene. De er aktive, og det er også svært lite frafall fra gruppene.  

Vil øke studentengasjement

– Jeg ser at det er færre studenter her som er engasjert i ulike studentaktiviteter, og jeg tenker jo spesielt på de forskjellige studentorganisasjonene man kan delta i.

Lukas brenner for mer student-engasjement, og tror at mentorordningen kan bidra til mer av det. Han er med i styret i studentavisa Katarsis, og i Psykologisk studentforening (PSF), og synes han får veldig mye ut av å delta der. Han peker på alle mulighetene for å engasjere seg, og vil arbeide for at flere medstudenter engasjerer seg også her på dette fakultetet.

– Mentorordningen bør absolutt fortsette, og jeg håper og tror at den også kan føre til mer engasjement hos studentene, sier Lukas H. Bjerkestrand.