Jobber på psykoseklinikk

Jeg skulle nesten ønske jeg kunne begynt på studiet i dag – slik at jeg kunne vært med på alle de spennende prosjektene programmet skal i gang med.

Bergenseren Sebastian fullførte en bachelorgrad i filosofi ved UiB og jobbet noen år før han valgte å søke seg inn på profesjonsstudiet. Det var under filosofi-studiet at han fant ut at filosofi og psykologi hadde mye til felles. Begge fagfelt er opptatt av mennesker, og overlapper ofte i sine tilnærminger til hvordan man kan forstå ulike problemstillinger. I tillegg hadde han siden starten av studietida en deltidsjobb på Sandviken Sykehus, hvor han fikk direkte erfaring med å jobbe med pasienter med psykiske vansker.

- Etter at jeg hadde fullført filosofi-graden var jeg litt usikker på veien videre og valgte derfor å jobbe for å få en pause fra universitetet. Men så begynte jeg på årsstudiet i psykologi. Jeg syns det var så kjekt at det motiverte meg til å jobbe for å få gode karakterer. Og når jeg så at jeg klarte å få toppkarakterer ble jeg motivert til å fortsette og bruke karakterene til å søke meg inn på profesjonsstudiet i psykologi (fram til 2016 søkte man seg inn på profesjonsstudiet ved å først gå årsstudiet i psykologi, red.anm). Så jeg begynte på profesjonsstudiet når jeg var 28 år. Da var jeg topp motivert for å starte på 5 års studier. Så det er aldri for seint.

Hva var det med profesjonsstudiet som gjorde at du valgte å søke deg inn på dette programmet? 

- Det var et fagfelt jeg visste at jeg trivdes i og kom til å trives å jobbe med. Jeg ønsket å kunne hjelpe mennesker. Det at jeg kjente til feltet med deltidsjobb innen psykiatrien gjorde meg ekstra motivert. Dessuten visste jeg at jeg var sikra jobb når jeg var ferdig med studiet. I tillegg hadde jeg både en samboer og flere bekjente som gikk på profesjon,  og fikk et positivt inntrykk av studiet gjennom dem.

Sebastian leverte hovedoppgave høsten 2020 og fullførte offisielt profesjonsstudiet januar 2021. Til hovedoppgaven gjennomførte han og to medstudenter en kvalitativ studie hvor de undersøkte hvordan psykologer opplever å få veiledning basert på videoopptak av terapitimene sine. 

- Mange medstudenter hadde jobbtilbud og begynte å jobbe før de var ferdige med studiet. Jeg hadde også tilbud om fulltidsjobb lenge før jeg var ferdig, men jeg valgte å vente til jeg hadde levert hovedoppgaven. Etter studiet har jeg jobbet i psykosepoliklinikk og FACT-team ved Øyane DPS (Distrikspsykiatriske senter).

Kan du si litt om de konkrete oppgavene på din nåværende jobb?

- Vi utreder og behandler pasienter som blir henvist med psykosesymptomer. Det kan for eksempel være at de hører stemmer, opplever synshallusinasjoner og har ulike former for vrangforestillinger. Dette er symptomer mange forbinder med såkalt alvorlige sinnslidelser, som schizofreni, men mange har slike symptomer av helt andre grunner, og trenger derfor andre former for behandling. For meg har det vært spesielt viktig at disse pasientene får grundig utredninger, slik at vi sammen kan finne ut av hvordan de kan få best mulig hjelp. Det et komplisert og utfordrende fagfelt, men samtidig veldig spennende og givende. 

- En del av pasientene våre får i tillegg lite utbytte av bare å gå til ukentlige psykologtimer. For disse pasientene har man på mange DPS-er over hele landet, inkludert på Øyane DPS, etablert egne team kalt FACT-team, som kan følte opp pasienter på andre måter. I stedet for at pasienten kommer til ukentlige timer på et kontor møter man dem gjerne ute på tur, på kafe, og blant nettverket og familien til pasienten. Hver pasient har et tverrfaglig team, som kan bestå av psykolog, spesialsykepleier, sosialarbeider, musikkterapeut, psykiater, erfaringskonsulent mm.

Arbeidsoppgaver innen fagutvikling og organisasjonsutvikling var noe Sebastian fikk smaken på under studietiden. Han engasjerte seg i studentmiljøet, og var både nestleder og leder av Studentpolitisk utvalg. Dette vervet ga ham tillegg plass i sentralstyret til Norsk psykologforening. 

- Jeg anbefaler alle å engasjere seg i organisasjoner. Studentpolitisk arbeid har vært veldig relevant for tida etter studiet. Jeg var også studentrepresentant i RETHOS-prosjektet (hvor jeg var med å utvikle nasjonale retningslinjer for profesjonsutdanningene i Norge). Jeg fikk direkte kjennskap til organisasjonsarbeid og hvordan helsevesenet er organisert og hvor psykologens plass er i dette systemet. Denne erfaringen gjorde at jobben på FACT-teamet ved Øyane DPS virket ekstra spennende, siden teamet var nyoppstartet, og det har vært spennende å være med på å utvikle teamet det siste året.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? 

- Det var kjekt å begynne å jobbe etter mange år på skolebenken. Det var en bratt læringskurve, som det alltid er i ny jobb. Gøy men også krevende og slitsomt. Det hjalp å ha erfaring med deltidsjobb innen psykiatrien – det gjorde meg ekstra godt forberedt. Anbefaler alle på studiet å få seg en jobb innen psykisk helse på siden av - da lærer man utrolig mye. Den største overgangen har nok vært å sitte med det endelige ansvaret for pasientene. Det er veldig viktig med gode kolleger rundt seg for veiledning og råd. Dette har jeg kjent mye på.

Et råd Sebastian har til de som skal begynne å jobbe etter endt studie er å ikke forvente at man skal håndtere alt selv. Mange profesjonsstudenter stiller høye krav til seg selv. Ikke vært redd for å spørre og si ifra om ting som er vanskelige. Dette vil gjøre møtet med arbeidslivet mye lettere for mange.  

- Psykisk helsevern er en bransje med mye jobb og krevende arbeidsoppgaver, men ikke alltid så mye ressurser. Det er en hektisk hverdag, men det er verdt det. Jeg ville ikke valgt noe annet om jeg kunne valgt på nytt.

Hva har du tatt med deg fra profesjonsstudiet ut i arbeidslivet? 

Sebastian mener han har fått god bruk for det han lærte under studiet. Man lærer mye om seg selv, om samfunnet man er en del av. Det viktigste er den grunnleggende evnen til å møte og forstå mennesker på en genuin og interessert måte. Uansett hvilken psykolog-jobb man skal ha senere så danner dette grunnmuren. En av styrkene ved profesjonsstudiet er bredden av det man lærer. Selv om målet er å utdanne kliniske psykologier lærer man masse om mange andre fagfelt, som kan være anvendbart innen andre felt enn rent klinisk arbeid. Den bredden gjør og at man er godt rustet hvis man vil spesialisere seg i mange ulike retninger. 

- Jeg vil avkrefte myter rundt det å være psykolog. Du kan jobbe med masse forskjellig. Det er det som gjør utdannelsen så spennende. Trenger ikke være en stereotyp psykolog for å være en god psykolog. Hvis det ikke er den kliniske delen av psykolog-faget som driver deg når begynte på studiet, har du allikevel mange muligheter for deg som ikke vil jobbe klinisk/som terapeut.

- Ellers merket jeg at det var et veldig fokus på karakterer på studiet – mange stresset med det. Jeg tror det er viktig å senke skuldrene når det gjelder karakterer. Tror mange har opplevd når de begynte å søke jobb at karakterer ikke spiller så stor rolle som man tror. Det er viktig å gjøre en god jobb på studiet, men det viktigste er å integrere faget i en helhetlig forståelse av seg selv og andre mennesker. Den dype grundige forståelsen av faget bør være fokus.  Gode karakterer vil ofte komme som følge av denne forståelsen, men man trenger ikke nødvendigvis å være «flink» for å være en god psykolog.

- Jeg skulle nesten ønske jeg kunne begynt på studiet i dag – slik at jeg kunne vært med på alle de spennende prosjektene programmet skal i gang med, slik som VR-basert ferdighetstrening, nye fasiliteter på Alrek helseklynge mm. Jeg vil også trekke fram foreleserne man treffer allerede tidlig i studiet på de kliniske emnene. De er veldig dyktige og inspirerende formidlere, som tar godt vare på studentene. De er flinke til å motivere studentene til å delta på forskning og være medforfattere på vitenskapelige artikler, både under og etter studiet. Jeg hadde mange medstudenter som var publiserte forskere før de gikk ut av studiet.

Det å gå igjennom et såpass langt studieløp med studenter som går gjennom de samme prosessene har vært veldig givende også på et personlig plan, og mange på studiet er i dag blant hans nærmeste venner.  

- Her vil jeg også forsikre mannlige søkere om at det er en god del menn på studiet, og man savner ikke mannlige venner, selv om det er en overvekt kvinner.

Sebastian planlegger etter hvert å spesialisere seg i psykoterapi/behandling av voksne med kliniske lidelser og jobber for tiden med å skrive om hovedoppgaven sin til en artikkel han håper vil bli publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening.