Arbeidsplikt

Forskerutdanningen er normert til 3 års effektiv forskerutdanningsperiode, inklusive opplæringsdelen. Kandidater som er tilsatt i universitetsstipend har imidlertid et utdanningsløp som er fire år. Det vil si at 25% av utdanningsperioden er avsatt til å utføre pliktarbeid for å øke kompetansen innen undervisning og veiledning. Arbeidsplikten fordeles normalt med 25% pliktarbeid over 4 år.

Dette arbeidet skal planlegges hvert år i samarbeid med veileder(e) og arbeidsgiver. Det er kandidatens plikt å holde oversikt over arbeidstimene for pliktarbeid og presentere dem årlig til sin arbeidsgiver.

Retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid

I henhold til Utfyllende bestemmelser til retningslinjer for tilsetting som stipendiat ved UiB, pkt. 4 (vedtatt 25.11.93), skal det utarbeides en plan for fordeling av pliktarbeid på de ulike semestrene og hva pliktarbeidet skal bestå av. Det er en fordel at dette gjøres så tidlig som mulig i prosessen. Arbeidsplaner legges opp i samarbeid mellom stipendiat, veileder, forskningsgruppeleder og programstyreleder i forbindelse med planlegging av undervisningen.

Fakultetet fastsetter pliktarbeid for stipendiater til 215 timer per semester, hvorav 70 %, dvs. 150 timer, bør være knyttet til undervisning. Pliktarbeidet kan omfatte undervisning på alle nivå, inkludert veiledning og sensurarbeid. Undervisningsplikten bør i størst mulig grad knyttes til kandidatens forskningsfelt. I visse tilfeller kan kandidater med godkjent psykologutdanning bruke pliktarbeidet sitt som en kombinasjon av datainnsamling og undervisning eller klinisk arbeid.

Når det gjelder de resterende 30% av pliktarbeidet kan dette blant annet omfatte utvalgs- og rådsarbeid, og tilsvarende for deltakelse i adhocutvalg. Stipendiater som er medlem av Universitetsstyret får forlengelse på seks måneder for hvert år vedkommende er medlem. Fakultetet åpner for at stipendiatenes arbeidsplikt kan inkludere relevant forskningsadministrasjon knyttet til forskningsgruppene og forskerskolene. Det blir i denne sammenhengen viktig å påpeke at oppgavene ifølge tjenestemannsloven ikke må bestå av faste administrative driftsoppgaver. Når det gjelder denne type arbeid som inngår i arbeidsplikten, bør forskergruppeleder inngå avtale med stipendiaten som sikrer en rimelig kvantifisering av arbeidet.

Arbeidsoppgavene som stipendiaten pålegges som pliktarbeid, bør i størst mulig grad være meritterende og kompetansegivende i forhold til senere tilsetting i forsknings- og undervisningsstillinger. Instituttleder, i samarbeid med veileder, har en særlig plikt til å sørge for at stipendiaten sikres et variert pliktarbeid slik at kandidaten får innsikt i ulike sider ved UiBs virksomhet.

Arbeidsplikten kan tas ut som et gjennomsnitt over hele ansettelsesperioden eller konsentreres i perioder. Utgangspunktet for gjennomføringen av pliktarbeidet skal hele tiden være hva som er til det beste for gjennomføringen av doktorgradsprosjektet. Dette kan bety at perioder med krevende oppgaver knyttet til doktorgradsarbeidet bør skjermes for pliktarbeid. Undervisningsplikten tas ut på faglige relevante studieprogram, inkludert årsstudiet.

Mange stipendiater har behov for forskningsopphold utenfor institusjonen. Fakultetet ser det som svært uheldig dersom stipendiaten må ta igjen pliktarbeidet for den aktuelle perioden. Det bør derfor gis fritak for pliktarbeid ved forskningsopphold dersom oppholdets varighet er mer enn 3. mnd.

Ekstra avlønning av vitenskapelig ansatte forutsetter plan for den enkeltes arbeidsplikt på årsbasis og at undervisningsplikten er oppfylt. Stipendiater forutsettes å konsentrere seg om gjennomføringen av doktorgraden. Normalt gis derfor ingen ekstra avlønning av stipendiater. Dersom det skulle være aktuelt å pålegge et merarbeid utover arbeidsplikten, skal dette i utgangspunktet gå til fradrag av pliktarbeidet i senere perioder. Det kan også være aktuelt å gi stipendiaten permisjon fra stipendet for å gjennomføre en tidsavgrenset oppgave mot at stipendtiden forlenges tilsvarende. Slike permisjoner skal i prinsippet begrenses mest mulig og bare benyttes når det antas at oppgaven kan begrunnes i å ha en positiv innvirkning på gjennomføringen av doktorgradsprosjektet.