Det er ikke ett fett hva du spiser

"Fedmeepidemien" kaller forskerne den. Folk verden over blir bare fetere og fetere. Antall personer som dør av fedmerelaterte sykdommer er i ferd med å gå forbi antall sultrelaterte dødsfall. På en måte høres det ut som en gladnyhet, men fedme som lidelse er slett ikke noe å kimse av, ifølge Gunnar Mellgren, professor ved Klinisk institutt 2 og leder av Norsk forening for fedmeforskning (NFFF):

– Har du fedme, som er definert som en body mass index (BMI) over 30 har du en forhøyet risiko for både ulike former for kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes, sier professoren.

Det kan tenkes at man kan knytte det til økt velferd og bedre tilgang på mat, men i Norges tilfelle så har tallet særlig eksplodert de siste 30-40 årene. Det vil si, du veier mer nå enn om du hadde hatt samme alder på 80 eller 90-tallet. Paradokset er at vi, generelt sett, også blir sunnere.

Foto/ill.:

Fra artikkelen Health Effects of Overweight and Obesity in 195 Countries over 25 Years, publisert i New Journal of Medicine, 6. juli 2017

Graf som viser endring av vekt etter alder i ulike typer av land.

– Vi har bedre helse, og lever i gjennomsnitt lengre, sier professor Mellgren.

Ifølge ham skyldes den eksplosive økningen i vekta vår en kombinasjon av mange faktorer:

– Ser man på antall kalorier fortært og aktivitetsnivået alene, så går det ikke opp, sier Mellgren.

Sammensatte årsaker

Lørdag 18. mai markeres Den europeiske fedmedagen. Det er en dag hvor forskere i Europa setter "fedmeproblemet" på kartet. Hva vet man om fedme: Hva er årsakene til at man blir fete og hva kan man gjøre med det?

– Stress, miljøgifter, døgnrytme, medisiner og gener. Alle disse faktorene er med på å påvirke vekta vår, mener Mellgren.

Foto/ill.:

UiB

Professor Gunnar Mellgren.

Genene påvirker blant annet hvor sultne vi føler oss, og hvor effektiv forbrenningen vår er. Mange av oss har gener som gir økt risiko for fedme.

En teori som forskerne jobber med, er at det ikke er mengden eller nødvendigvis typen av næringsstoffer som er det avgjørende, men innpakningen næringsstoffene kommer i. Sagt på en annen måte: Kvaliteten på maten kan være avgjørende for hvor mye du legger på deg.

Kvalitet viktigere enn kvantitet?

Noen som ser nærmere på dette, er forskerne i prosjektet CARBFUNC, ledet av førsteamanuensis Simon Nitter Dankel. Først litt om bakgrunnen for studien:

CARBFUNC er en oppfølger til studien FATFUNC. Her fulgte de menn med fedme i en periode over tre måneder. Deltagerne fikk to ulike dietter, én mest basert på fett, det andre på karbohydrater. Begge diettene var sunne, men med relativt høyt energiinnhold, det vil si over 2000 kalorier daglig. Likevel gikk deltagerne i begge gruppene ned 10-12 kilo hver.

Deltagerne i CARBFUNC fikk mat av god kvalitet, det vil si, mat som i mest mulig grad er lik slik du finner den i naturen. Kan kvaliteten på maten være viktigere enn antall kalorier, karbohydrater eller fettprosent? Det er det de ønsker å undersøke i prosjektet CARBFUNC. Her blir deltagerne, som er både kvinner og menn, delt i tre grupper. Alle får et sunt, men ulikt sammensatt, kosthold.

– Deltagerne får flere hundre oppskrifter de kan følge og følges opp med individuelle samtaler og motiverende intervju. Målet er at de skal få det til å fungere i sin hverdag, sier stipendiat Cathrine Horn, som jobber i prosjektet.

De ønsker å følge deltagerne i to år.

– Energiinntaket skal være nokså normalt, 2000 kalorier for kvinner og 2500 kalorier for menn. Om energiinntaket blir for lavt kan kroppen komme med sterkere motreaksjoner, sier Simon Nitter Dankel.

Kroppen din har nemlig en del strategier for å beholde vekta du har. Det er det forskerne kaller "set point".

Problemet er ikke å gå ned i vekt, men å holde vekta nede

Professor Jutta Dierkes

Fetere etter diett

– Kroppen tilstreber en bestemt vekt, forklarer Gunnar Mellgren.

Når du går ned i vekt så reduseres for eksempel utskillingen av metthetshormonet leptin, noe som gjør at du føler deg mer sulten. Samtidig reduseres forbrenningen, for eksempel ved at du får mindre muskelmasse. Spesielt hvis du faller for fristelsen for å forsøke deg på en eller annen ekstremdiett, ifølge Jutta Dierkes. Hun er leder for Mohn ernæringsforskningslaboratorium, som prosjektet CARBFUNC er en del av.

– Vi ser at dietter har god effekt. Problemet er ikke å gå ned i vekt, men å holde vekta nede, sier Dierkes.

På grunn av redusert muskelmasse, økt sultfølelse og at kroppen går i sparebluss, er det nemlig stor fare for at man ikke bare går tilbake til start, men at man etter en diett faktisk har lagt på seg mer enn utgangspunktet.

– Man bør holde en diett i minst ett halvt år, om ikke mer, sier Dierkes.

Det er ikke fredag hver dag

Jutta Dierkes

Det skjulte sukkeret

Hva er det beste å gjøre, om man merker at nåla på vektskåla presser seg faretruende oppover?

– Det er viktig å ta grep så tidlig som mulig. Gode måltidsrutiner, bruk friske grønnsaker som mellommåltid, ikke spis foran tven, bruk vann som tørstedrikk, ikke ha så mye usunn snacks hjemme. Det er ikke fredag hver dag, fremholder Dierkes.

Foto/ill.:

Kim Andreassen

Professor Jutta Dierkes.

Hun trekker også frem betydningen av fysisk aktivitet, og da særlig hverdagsaktivitet, som å velge trapp framfor heis, sykkel eller føttene, framfor bil. Dierkes er kanskje særlig opptatt av den økende barnefedmen, og mener at myndighetene må ta grep:

– Politikerne må legge til rette for fysisk aktivitet ved å skape trygge skoleveier, for eksempel ved å subsidiere bussbilletter framfor parkeringsplasser, skape arkitektur som fremmer fysisk aktivitet, og legge til rette for at det skal bli lettere for folk å ta sunne valg i hverdagen. Forskning viser at informasjonskampanjer er lite effektivt, sier Dierkes, og legger til at industrien allerede har begynt å innrette seg og at Norge på ingen måte er en "versting" med tanke på sukker i jogurt og frokostblandinger.

– Det er nemlig ikke nødvendigvis søtsakene og kakene som er hovedutfordringen, men det "skjulte" sukkeret, i alt fra ferdigsauser og andre varer man ikke engang tenker over inneholder sukker, sier hun.

Det farlige fettet

I alt snakket om vekt og fett, kan det være greit å holde tunga rett i munnen. Ifølge forskerne finnes det to typer fettansamlinger, hvorav den ene er farlig, og den andre mindre farlig, eller kanskje til og med helsebringende.

Det "farlig" fettet er det som er samlet rundt magen, og her er det menn som er hardest rammet. Fettansamlinger rundt hofte og lår, som helst rammer kvinner, har vist seg å muligens beskytte mot en del livsstilssykdommer. Andelen kvinner med magefett øker imidlertid også, og er du kvinne med magefett, har du trukket det korteste strået. Menn har nemlig lettere for å bli kvitt magefettet enn det kvinner har.

Har du da forsøkt med livsstilsendringer, men fortsatt står helt fast, finnes det alternativer. Ved overvektskirurgi reduseres magens størrelse eller man gjør endringer på tarmen:

– Det påvirker igjen mange hormonelle faktorer, som blant annet fører til endring av kroppens "set point" for vekt, sier Gunnar Mellgren.

Fedmekirurgi kan rett og slett gjøre deg mindre sulten. Det utvikles også medisiner mot fedme, og legemiddelindustrien jobber på spreng for å finne flere.

Fokuser på prosessen fremfor målet

Simon Nitter Dankel

På lag med kroppen

– I tillegg til diabetes og hjerte- og karsykdommer gir fedme økt risiko for muskelsykdommer, pusteproblemer og dårligere psykisk helse, sier Jutta Dierkes.

Det kan fort bli en ond sirkel, hvor fedme igjen forårsaker mindre fysisk aktivitet, som igjen gir økt fedme. Det kan se bekmørkt ut for den det gjelder. Derfor er forskerne nøye på å fremheve at det finnes håp, og at det som er viktigere enn vektnedgang, er livskvalitet.

– Målet i CARBFUNC er ikke å maksimere vekttapet, mener Simon Nitter Dankel.

Foto/ill.:

UiB

Førsteamanuensis Simon Nitter Dankel.

– Det overordnede målet er å bedre livskvaliteten. Et endret kosthold, kan gi bedre livskvalitet, og mindre sykdomsrisiko, selv om du ikke nødvendigvis går så mye ned i vekt, sier forskeren.

Han mener at det er viktig at man spiller på lag med kroppen sin:

– Ta hver kamp. Fokuser på prosessen fremfor målet, sier Dankel.  Vil du vite mer om prosjektet CARBUNC? Sjekk ut episoden "Fedmeepidemien" i UiBs nye populærvitenskapelige podcast Popviten: "Den moderne maten får oss til å spise for mye"