Forfatter, foredragsholder og kommunikasjonsansvarlig

Hvor og med hva jobber du nå?

Huff, hvor jeg skal begynne! Jeg har akkurat gitt ut en oppdatert versjon av boken «Politiske skandaler – Sex, korrupsjon og maktkamp» som er basert på masteroppgaven jeg leverte ved instituttet i 2018. I oppgaven kategoriserte jeg alle politiske skandaler i Norge etter krigen ved å analysere drøyt 60 000 avisartikler.

På mange måter har oppgaven blitt levebrødet mitt. Det innebærer at det blir mange foredrag rundt omkring i landet, noe som akkurat nå er det jeg bruker aller mest tid på, i tillegg til at jeg bruker en del tid på å kommentere skandaler i norsk politikk løpende i mediene når det skjer noe. På toppen av det jobber jeg med kommunikasjon i Nettbureau mellom slagene, der jeg sysler med tekst og kontakt opp mot ulike medier, både gjennom tradisjonell mediehåndtering og innsalg av saker.

Hva er det beste og det mest utfordrende med jobben din?

Det beste er at ingen dager er like, og de fort kan kastes rundt av uforutsette hendelser: Arbeidsdagene mine er i stor grad drevet av hva som skjer i mediebildet. De gøyeste dagene er når en nyhet er i utvikling gjennom hele dagen, telefonen koker konstant og jeg hele tiden ligger litt bakpå med å ha kontroll over hele sakskomplekset. Da kjenner jeg at jeg lever.

Det mest utfordrende er kanskje også det nest beste: Å analysere og forklare fagfeltet mitt på en pedagogisk måte, men samtidig så faglig presist som mulig. Er det én ting jeg har lært de siste fem–seks årene, må det være at det å si noe på en enkel og forståelig måte er langt fra enkelt – spesielt i en mediesetting der du får trøkket en mikrofon opp i ansiktet og må komme opp med noe umiddelbart uten forberedelser.

På hvilken måte drar du nytte av utdannelsen din ved Sampol i jobbsammenheng?

Skandale-delen av jobben min er jo hele Sampol-utdannelsen min, så hvor jeg hadde vært uten den tør jeg knapt tenke på. Jeg vil også skyte inn at siden en svært stor del av jobben min er knyttet til formidling, tror jeg at det å være seminarleder under masteren har vært en viktig erfaring for meg.

Men helt generelt er jo spesielt masterdelen av utdannelsen svært viktig i de aller fleste deler av arbeidslivet. Pensummengden på Sampol-masteren de to første semestrene er jo ganske stor, så det gir deg en evne til å håndtere store informasjonsmengder, velge ut de mest relevante delene av det, og få ut essensen av det. De aller fleste kunnskapsbaserte kontorjobber handler grovest sett om det i dagens samfunn.

Opplever du at utdannelsen din har gitt deg kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?

Vi lever i en tid der det er stor etterspørsel etter kompetanse til å tolke, forklare og analysere det som skjer rundt oss enten det er snakk om innenrikspolitiske saker eller det geopolitiske bildet – oppmerksomheten rundt begge disse er enorm om dagen, både på grunn av skredet av skandaler vi har sett siden 2018 og de to store krigene som foregår akkurat nå.

På disse feltene sitter vi sampolere med en unik kompetanse som jeg tipper bare vil bli enda mer ettertraktet de kommende årene – dessverre, må jeg nesten si. Jeg merker i hvert fall på min egen virksomhet at det er stor interesse for å lære mer om skandalers påvirkning på demokratiet og tillitsforholdet mellom politikere og velgere – både fra medier, organisasjoner og privatpersoner. Det er nok et godt bilde på tiden vi lever i.

Hva vil du anbefale til studenter som ønsker en tilsvarende jobb?

Jeg tror nok ikke min karrierevei er mulig å planlegge seg fram til – rett og slett fordi den er basert på så store mengder tilfeldigheter og flaks at det nesten ikke skal være mulig. Jeg fikk drahjelp av at det kom intet mindre enn fem politiske skandaler på fire måneder mens jeg var i innspurten av masteroppgaven min – noe som gav oppgaven aktualitet. Jeg vet ikke om det hadde vært like enkelt å få med seg et forlag til å gi ut en bok basert på denne masteroppgaven hvis det ikke hadde vært en eneste politisk skandale de siste årene før dette.

Når det er sagt, har jeg noen råd: Skriv bachelor- eller masteroppgave om noe du vil skrive om, ikke noe du bør skrive om. Man blir lei og frustrert selv når man skriver om noe så kuriøst og lettbeint som jeg gjorde, så hvis man heller ikke har en indre motivasjon for temaet i bunn, blir det tunge dager på lesesalen.

Ellers: Engasjer deg! Livet som student er uendelig mye gøyere når du har en arena å utfolde deg på utenfor det rent faglige. Selv var jeg med i Studvest og ledet YATA sitt lokallag i Bergen – det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, både faglig og sosialt.

Og som nevnt: Søk om å få være seminarleder! Det er en strålende erfaring, spesielt dersom du har lyst til å leve av formidling slik som jeg gjør.

Hvordan opplevde du tiden din som Sampol-student?

For å si som Charles Dickens: «It was the best of times, it was the worst of times». Bunnpunktet var da vi satt midt under innspurten av masteren under tidenes hetebølge i Bergen i mai 2018, mens det attpåtil viste seg at det bodde en rotte på lunsjrommet på Sofie Lindstrøms hus (lunsjrommet ble pusset opp etter at vi forlot huset, så ingen fare der nå).

Sett bort fra det, var tiden som Sampol-student helt fantastisk. Spesielt masteren, der vi ble en sammensveiset gjeng som støttet hverandre gjennom opp- og nedturer gjennom to år. Vi fikk oss en studietur til St. Petersburg, og mange av oss feiret nyttår i Seoul for å besøke feltarbeidet til en av studentene på kullet. Vi er en god gjeng som har endt opp med jobb i Oslo som holder kontakten den dag i dag – Sampol er blant annet tungt representert i et quizlag som biter bra fra seg hver mandag.