Nestleder ved ambassaden i Angola

Hvor og med hva jobber du nå?

Nå jobber jeg som nestleder på Norges ambassade i Luanda, Angola. Norges hovedprioriteringer i Angola er å bevare internasjonal rettsorden, fremme demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter og å sikre Norges økonomiske interesser. Samarbeidet om menneskerettigheter er helt sentralt i vår bilaterale relasjon. Konkret kan jeg nevne at vi finansierer og følger opp et prosjekt i det angolanske justisdepartementet som handler om å skape en menneskerettighetskultur.

Hva er det beste og det mest utfordrende med jobben din?

Det beste med jobben min er å bo i Angola. Angola har en fantastisk spennende historie, som fremdeles er veldig ny, og jeg har alltid hatt lyst til å jobbe her. Mer generelt er dette en gode i utenrikstjenesten som sådan; muligheten til å bo i og oppleve andre land og kulturer. Det mest utfordrende med jobben min er – også – å bo i Angola. Med det mener jeg at det også er utfordringer ved å bo og jobbe i et annet land, som ikke skal underkommuniseres. Arbeidskultur, språk og byråkratiske prosesser er ukjente. Jeg bor langt unna familie og venner. Alt dette gjør hverdagen også krevende. Men det er også det som gjør det givende og morsomt!

På hvilken måte drar du nytte av utdannelsen din ved Sampol i jobbsammenheng?

Min utdannelse ved Sampol, en erfaringsbasert mastergrad i demokratibygging, er svært nyttig for å forstå de store linjene i det angolanske samfunnet. De tre årene ved UiB har nok gitt meg et bedre utgangspunkt for å forstå viktigheten av anti-korrupsjonsarbeidet til den angolanske regjeringen, som Norge støtter, og behovet for kapasitetsbygging i angolansk offentlig sektor innenfor menneskerettigheter. Særlig vil jeg trekke frem korrupsjonsgranskning-faget som relevant for meg i daglig jobbsammenheng ettersom korrupsjon har vært, og fremdeles er, en utfordring i Angola. Pensumlitteratur og teorier om «ressursforbannelsen» har gjort at jeg har kunnet ha en teoretisk tilnærming til utfordringene Angola har stått overfor de siste årene, som et rikt oljeland med stadig økende fattigdom.

Opplever du at utdannelsen din har gitt deg kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet?

Absolutt. Det er flere i utenrikstjenesten med studiebakgrunn fra Sampol. For egen del testet jeg ikke arbeidsmarkedet noe særlig utover advokatfirmaer og utenrikstjenesten, men innenfor dette feltet opplevde jeg stor interesse for den statsvitenskapelige utdanningen fra Sampol. Da jeg jobbet som advokat var kompetansen innenfor menneskerettigheter og næringsliv, som var et av fagene ved Sampol, ettertraktet i forbindelse med vedtakelsen av den nye åpenhetsloven. Her gjorde utdanningen min fra Sampol at jeg følte jeg lå akkurat litt foran de andre juristene på markedet og at jeg derfor hadde noe ekstra å tilføre i diskusjonene. Det er alltid morsomt.

Hva vil du anbefale til studenter som ønsker en tilsvarende jobb?

For min egen del har jeg opplevd at flere arbeidsgivere, også andre enn utenrikstjenesten, har vist interesse for det å ha en tverrfaglig utdanningsbakgrunn. Dette betyr ikke at alle må ha tre mastergrader for å begynne i utenrikstjenesten. Det betyr bare at i en stadig mer kompleks og sammenvevd verden, kan det være et mulig innsalgspunkt være en tverrfaglig utdanningsbakgrunn. Ellers er språkkunnskaper, i for eksempel arabisk, russisk eller kinesisk, alltid positivt. Og alle som er interesserte i utenrikstjenesten på lang sikt bør sjekke ut praktikantordningen vår. Da kan du prøve ut jobben som ambassadesekretær i et halvt år på en ambassade ute i verden.

Hvordan opplevde du tiden din som Sampol-student?

Ettersom jeg tok min mastergrad som en etterutdanning som var helgebasert, ser jeg ikke tilbake på en klassisk studietid sammenlignet med da jeg begynte på jussen i Oslo. Vi hadde noen fine helger i Bergen før koronapandemien kom inn for fullt. I disse hadde jeg gleden av å ta opp kontakten med noen gamle bekjente som ble nye venner i de intense helgesamlingene i Bergen. Da jeg skrev masteroppgaven min hadde jeg utrolig god oppfølging fra veilederen min, Marianne Tøraasen. Hun tok innover seg min situasjon som en deltidsstudent og jeg opplevde at hun forsto mine behov for tilrettelegging på en god måte. Alt i alt, en god men annerledes studietid å se tilbake på.