(Infra)struktur for sikkerhet og motstandskraft

Hva handler prosjektet ditt om, Anders?

Prosjektet "(Infra)structures of Security and Resilience" på SKOK ønsker å brette ut hvordan visjoner av forskjellige urbane fremtider kan forstås i relasjon til en urban sikkerhets- og 'resilience'-diskurs. ‘Urban resilience’ blir her førstått som muligheten for et urbant system å kunne gjenoppstå eller utvikles etter en krise eller angrep.

Spesifikt ønsker jeg i prosjektet å se på hvordan man kommuniserer urban sikkerhet og 'urban resilience' i nasjonale og internasjonale fagmiljøer og mellom fagmiljøer og personer og hva det kan fortelle om forskjellige visjoner om en urban fremtid. Spesielt ønsker jeg å se på disse urbane fremtidene for sårbare grupper i samfunnet som migrantgrupper og rasialiserte grupper.

Hvilken metode bruker du?

Prosjektet kommer kritisk undersøke internasjonale konferanser og messer omhandlende urban resilience og sikkerhet. Jeg kommer delta på konferanser som observerende deltaker, jeg sitter også i en nasjonal komité som observatør. Sentralt i forskningen står også dokumentstudier av policy-dokumenter, nettsider, nyhetsbrev og annen media i anknytning til de internasjonale nettverk som anordner disse konferansene og deres kommersielle samarbeidspartnere. I tillegg så ønsker jeg under prosjektets gang se om noen plasser og steder kommer opp som interessante case-studies i disse studier. På disse stedene kan jeg bruke de verktøy jeg har som arkitekt og urbanist for å undersøke de romlige effektene av de problem og løsninger som diskuteres innenfor disse nettverk.

Hvordan gikk det på ditt første feltarbeid i Bonn nå i juni (2019)? 

Mitt første feltarbeid på Resilient Cities 2019 konferansen i Bonn ga gode indikasjoner på hvordan resilience diskuteres på et visst styringsnivå. ICLEI er en organisasjon som både opererer på en lokal og internasjonal skala men hopper over den nasjonale. Det skapte noen spenninger på konferansen mellom en lokal praktisk styring og internasjonale trender og diskusjoner som er mer teoretiske og generelle. Denne første gang gjorde det tydelig hvordan jeg bør fortsette arbeidet på andre konferanser som retter seg mot andre styringsnivå.

Hva gjør prosjektet ditt aktuelt?

Prosjektet er finansiert av Universitets satsning på FNs bærekraftmål (SDG) og der er urban, og infrastrukturell sikkerhet og ‘resilience’ løftet frem som viktige i SDG 9,10 og 11. Resilience er for eksempel av FN beskrevet som et styringssett som skal svare på komplekse spørsmål i en kompleks verden og en fremtid som er uforutsigbar og usikker. Prosjektet bidrar til SDG målene gjennom at kritisk adressere problem relatert til fremtida utfordringer med migrasjon, sikkerhet og ‘resilience’ i byer globalt.

Arkitekt, foreleser og forskningsformidler

Rubing har lenge forsket på brytningspunktet mellom sikkerhet og retten til demokratisk uttrykk i det offentlige rom og hvordan sikkerhetsarkitektur forandrer byer og andre urbane systemer. Rubing var medredaktør og prosjektleder for den prisbelønte boken The City between Freedom and Security. Contested Public Spaces in the 21st Century som omhandler samme tematikk. Boken har vunnet Dam Architectural Book Award 2017 og Svensk Bokkonst2017. Han har flere internasjonale bokpublikasjoner og er publisert i nasjonale fag-magasiner og aviser. 

Rubing foreleser hyppig om sikkerhet, arkitektur og retten til offentlige rom i byen. I tillegg har Rubing bred erfaring fra byggprosjekter i ulike skala og type, stedsutvikling og utsmykking. Han har særlig kjennskap til helsebygg, medvirknings- prosjekter samt utsmykkingsprosjekter. 

Rubing driver Teori og Praksis, en plattform for å løfte en debatt om våre bygde omgivelser i relasjon til økonomi, politikk og levd liv. Rubing ble ferdig utdannet fra Bergen Arkitekthøgskole (BAS) i 2012 og foreleser på masternivå og er diplomveileder på samme institusjon. Han arbeider også som frilanskritikter for tidsskriftet Arkitektur N.