Nøkkeltallrapport: Elevers erfaringer med og meninger om valg av videregående skole i Bergen

Avgangselevene fra ungdomsskolen har nå søkt på videregående skoler, og får svar på hvilken skole de kommer inn på i sommer. Ikke alle vil komme inn på førstevalget sitt. Hva syns egentlig elevene om at karakterer skal bestemme hvor de ender opp? Hva syns de om opptaksmodellen? Det har forskere ved prosjektet  «Admission Impossible? Skolevalg i europeiske byer» nå undersøkt. 

Formålet har vært å få et bedre kunnskapsgrunnlag i debatten om inntaksmodeller til videregående skole, som jo har preget skolepolitikken flere steder. Forskerne har samlet inn data om bergenske elevers erfaringer med, og meninger om, valg av videregående skole, både kvalitative data (intervjuer) og spørreundersøkelse (survey). En spørreundersøkelse har gått ut ved 13 offentlige videregående skoler i Bergen kommune i 2023. Resultatene herfra er nå klare.

Et interessant funn er at gutter er mer tilbøyelige til å mene at de med best karakterer bør komme inn først. De støtter i mindre grad tanken om at egne karakterer ikke skulle hatt noe å si. Dette til tross for at gutter i snitt har dårligere karakterer enn jenter.

Flere funn:

• Det er stor variasjon blant elevene på hva som er deres motivasjon for å velge videregående skole. Et solid flertall ønsker seg en skole i nærheten av der de bor, uten store sosiale problemer. Flertallet syns ikke det er viktig at medelevene har god råd eller snakker norsk hjemme.
• Et tydelig funn er at få er opptatt av å kunne være med på en russebuss.
• En del av respondentene er opptatt av skolenes rykte og foreldrenes mening om skolen.
• Et flertall av elevene mener at skoler bør være gratis (62 %) og 47 % mener at skoler helst bør være offentlige.
• Det kan virke som om de fleste elevene støtter idealet om enhetsskolen, i den forstand at de mener at videregående skoler bør være blandede mtp sosial og etnisk bakgrunn og faglig nivå. Samtidig mener de fleste at prosessen rundt skolevalget deres har vært rettferdig.
• 56 % av elevene er veldig eller litt enige i at de skulle ha ønsket at karakterene deres ikke hadde hatt noe å si for hvilken skole de kunne velge.
• Elever fra hjem med mindre kulturell og økonomisk kapital har opplevd prosessen rundt skolevalget som noe mindre rettferdig. Elever med dårligere karakterer og elever med innvandrerbakgrunn opplever også oftere prosessen som mindre rettferdig, er mer skeptiske til karakterkonkurranse, og støtter enhetsskoleprinsippet i større grad.
• 48,7 % er «veldig enig» og 36,4 % er «litt enig» i at de på slutten av ungdomsskolen var opptatt av å få gode nok karakterer til å komme inn på den videregående skolen de ønsket seg.
• 76,2 % oppgir at de sjekket hvilke karakterer som trengtes for å komme inn på de ulike skolene før de bestemte seg.
• De fleste respondentene anser den offentlige skolen som et tilstrekkelig og ofte bedre alternativ enn privatskoler.

Denne delen som det foreligger resultater fra nå, er bare en liten del av et stort forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskingsråd, kalt «Admission Impossible? Skolevalg i europeiske byer», der man undersøker retningslinjene for skolevalg i fjorten byer i Vest-Europa, med sikte på å utforske de ulike tilnærmingene til disse utfordringene. De har også intervjuet vi politikere i 14 europeiske byer, inkludert fire norske, om hvilke strategier de har på skolefeltet. Og de forsker videre på den økende segregeringen i skolen ved å se på store registerdata, og utviklingstrekk gjennom tidene.

Her kan du lese flere nøkkelfunn fra rapporten om valg av videregående skole som ble gjennomført i Bergen.