Angrep på UiBs demokrati
I forbindelse med Bergens Tidende sin dekning av saken om universitetsdirektørens avgang har Førstemanuensis Ole Johnny Olsen ved instituttet skrevet et debattinnlegg som kom på trykk 18. februar.
Hovedinnhold
Det kan tenkes at Eirin Eikefjord var fornøyd med seg selv etter å ha skrevet sin kommentar i BT 12. februar om Sigmund Grønmo (som har dukker i skapet), og med sarkastiske utfall over «arven etter Sigmund». Hva Kari Tove Elvbakken tenker etter omtalen som dukken til Sigmund, kan vi bare ane, for ikke å snakke om hva som hadde vært sagt – og gjort – hvis denne kommentaren hadde vært
skrevet om en mann, eller av en mann.
At BTs kommentat or legger seg på et slikt lavt saklighetsnivå er forstemmende. La det likevel ligge: Beklagelsen dagen etter var mager, men bedre enn ingen. Verre er det hvordan dette innlegget inngår i en langvarig og systematisk sverting av universitetets tradisjonelle styringsprinsipper om faglig autonomi og demokratisk ledelse. Kommentatorens utsagn er: «La oss kalle det en dårlig styringsmodell».
Kampen for å forsvare prinsippet om valgt universitetsleder (rektor) og muligheten for å beholde valgte fakultetsledere (dekaner) har vært ført i flere omganger de siste ti årene. Etter først et nederlag er nå også retten til å velge instituttledere gjeninnført. I denne kampen spilte valget av Sigmund Grønmo en viktig rolle. Hans program for å forsvare universitetets demokratiske styringsprinsipper var et viktig grunnlag for at han fikk et stort flertall ved de to rektorvalgene han deltok i.
En ordning med ansatte ledere, fra topp til bunn, vil underminere kulturen med forpliktende deltakelse i det faglige og institusjonelle fellesskapet, og dermed de forutsetninger som skal til for å bygge universitetet på faglig autonomi, faglig profesjonell tillit. Kampen for valgte ledere på alle nivåer er derfor viktig. En bevaring av det lokale demokratiet er en forutsetning for livskraften i demokratiet på universitetet på alle nivåer.