Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen
Tilgang hjemmefra
Du har tilgang til alt elektronisk materiale (e-bøker, artikler, databaser) utenfor campus hvis du installerer Cisco Anyconnect VPN.
Med VPN (Virtual Private Network) kan du koble deg på UiB-nettet og få sikker tilgang til de samme tjenestene som om du fysisk var på universitetsområdet, f.eks. din hjemmekatalog på UiB, universitetsbibliotekets digitale litteratur og utskrift via Pullprint. Se her for veiledning for hvordan man kobler opp med VPN. (Obs! Split tunneling kan ikke benyttes)
Se også IT-avdelingens veiledninger for å jobbe hjemmefra og bruk av privat datamaskin. For informasjon om brukerkontoer som gir ansatte, studenter og gjester tilganger til ulike IT-systemer og tjenester gå her.
Ellers vil jeg foreslå at du bruker Eduroam som WiFi-oppkobling. Denne tjenesten er tilgjengelig ved alle europeiske institusjoner for høyere utdanning, samt større flyplasser og en god del andre steder. Det er en god måte å ha tilgang til gratis og sikret internett.
Oria
Oria er norske fagbiblioteks søkeportal. Det gir en samlet oversikt av hvilke ressurser som er tilgjengelige for deg, enten ved din egen institusjon eller via fjernlån fra andre. Du kan selv administrere fjernlånene dine via ulike funksjoner i basen. Du går inn på Oria via nettsiden til Universitetsbiblioteket. Man kan søke i Oria fra det enkle feltet som ligger klart i startsiden, men dette er generelt søk som gir svært mange og lite konsise treff. For lettere å finne det man er ute etter bør «Avansert Søk» benyttes. Fra denne siden har man tilgang til en rekke funksjoner med mulighet til å konkretisere søket betraktelig, samt administrere egen profil.
Du søker i. Her velger du om du kun vil søke ved egen institusjon eller i hele katalogen. Det beste er å starte søket i egen institusjon – Universitetsbiblioteket i Bergen – da dette viser hva du faktisk har tilgang til her og nå. Skulle du ikke finne det du er ute etter kan du endre dette kriteriet til ett av to valg: Norske fagbibliotek eller Søk i alle kilder. Det beste er å gå rett til Søk i alle kilder. Materialet må uansett bestilles, og du slipper potensielt å måtte søke 3 ganger.
Materialtype, Språk og Utgivelsesår/Opprettelsesdato. Her kan du konkretisere hva slags materiale du er ute etter (Bok, artikkel, tidsskrift, musikktrykk (noter), video, trykte bøker/e-bøker, etc.), språk (enten Alle språk eller ett spesifikt), samt tidspunkt eller tidsrom for utgivelsen. Du vil også kunne velge disse kategoriene i høyre marg dersom du ruller nedover. Her vil man lett kunne konkretisere om man ønsker e-bøker eller tykte bøker, tidsskriftsartikler eller annet. Ved å velge opprettelsesdato kan du søke på nyere dokumenter, ikke fullt så nye dokumenter og spesifikke datoer. I siste tilfelle velger du intervaller fra en valgt dato til en annen. Denne intervallen kan være fra 1 dag til langt lengre perioder.
Avansert søk kan brukes til å konkretisere søket, noe som ideelt sett skal føre til færre, men bedre treff. Både søkekategori (Alle felt, Tittel, Forfatter, Emne, etc), innholdstekst (inneholder, frase, starter med) og boleansk søk (OG/ELLER/IKKE) vil påvirke hvilke treff du får. Søket kan videre begrenses med materialtype, språk og tidsintervall.
Tittel og forfatter
Tittel og forfatter er best å bruke når man allerede vet hva men er ute etter, og enten ønsker tilgang til e-bok/artikkel eller vil finne oppstilling på hyllen. Det er stor forskjell på søk som gjøres uten denne konkretiseringen, og de som gjøres med.
Alle felt og emne
Kategoriene Alle felt og Emne er mer egnet til å finne ny litteratur. Det kan i denne sammenhengen være formålstjenlig å presisere søket gjennom å bruke flere søketermer. I dette tilfellet har Anthropology, Africa, Health care og Religion blitt brukt som termer med Alle felt som filter, noe som gav færre, men mer konkrete treff for hvert steg. Dersom Emne brukes heller enn Alle felt får man enda færre treff. Det er likevel verd å merke seg at dette har med katalogisering å gjøre, ikke bokens faktiske innhold. Slik sett risikerer man i mindre grad å gå glipp av titler gjennom å bruke Alle felt, men man vil måtte bla igjennom flere treff. Disse kan dog raskt gjennomgås, dersom man trykker seg inn på dokumentet og ruller ned til beskrivelse/abstract.
Når du har logget deg på kan du enkelt benytte deg av funksjonen via en nedtrekks-meny der du enkelt kan gå rett inn på ønsket kategori eller få en oversikt via Min Konto. Du har her mulighet til å se hvilke lån, bestillinger, gebyrer eller meldinger du har hos og fra biblioteket. Denne oversikten gir deg en god mulighet til å holde deg a jour med innleveringsdatoer, følge opp tidligere bestillinger, vite hvilke gebyrer du eventuelt skulle ha utestående, samt se om biblioteket har sendt deg noen meldinger. Du vil også få meldinger via mailsystemet, men eventuelle kommentarer (ett eksempel er om man er blokkert) vil også stå lett tilgjengelig her. Via tegnestiftikonet i øverste høyre hjørne kan du også gå inn på Mine Favoritter. En mer detaljert innføring i Min konto finner du her.
Reservasjon og Fjernlån
Du vil tidvis trenge bøker som allerede er utlånt, eller bøker og artikler som ikke finnes i samlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen. Disse kan reserveres eller bestilles som fjernlån fra andre biblioteker, noe du kan gjøre selv via Oria. Bestillingen vil bli ekspedert via ditt primære bibliotek. Du må være pålogget Oria for å kunne benytte deg av disse tjenestene. Dersom du ikke er logget på Oria, vil du bli bedt om å gjøre dette før reservasjonen/bestillingen går videre.
Reservasjon
Dersom en bok/samtlige eksemplarer av en bok er utlånt, vil det stå «Utlånt ved/ Checked out from Universitetsbiblioteket i Bergen». Ved å gå inn på posten (altså gå inn på selve dokumentet) vil man få mulighet til å reservere boken ved å trykke «Bestill Dokument/Request». Deretter blir man bedt om å velge hvilken filial man ønsker å hente boken ved (det kan hende dette er forhåndsvalgt for deg), hvorpå man trykker «Bestill Dokument/Request» på nytt. Dersom alt går vel vil man få en bekreftelse på gjennomført reservasjon, samt beskjed om hvor i en eventuell kø man befinner seg. Da de fleste bøker har 4 ukers lånetid vil man kunne beregne hvor lang tid det tar før man får boken i hende.
Fjernlån
Fjernlån er mest aktuelt dersom UiB ikke eier dokumentet du har bruk for. Som regel blir bøker vi allerede eier ikke fjernlånet selv om det er lang venteliste på vårt/våre eksemplarer. Dersom du mener det er tungtveiende grunner for at vi skal gjøre ett unntak i ditt tilfelle, kan du skrive en kommentar i bestillingsskjemaet.
Når du finner et trykt dokument i Oria, vil du under fanen "finn og bestill" få oppgitt status og plassering av de enkelte dokument. E-bøker er som regel også en del av trefflisten, disse er tilgjengelig når du er på campus eller tilkoblet UiBs nettverk.
Boksamlingen er oppstilt etter Dewey-systemet. Sosialantropologi er et fag der man ofte må bruke litteratur og ressurser fra en mengde ulike fagfelt. Mye fagspesifikk litteratur kan du likevel finne under disse hovedkategoriene:
300 Samfunnsvitenskap
301 Sosiologi og Antropologi
302-307 Spesifikke emner i Sosiologi og Antropologi
302 Sosial interaksjon
303 Sosiale prosesser
304 Faktorer som påvirker sosial oppførsel
305 Grupper av mennesker
306 Kultur og institusjoner
306.09 Monografier. Vi har disse oppstilt etter geografi heller enn språk eller etnisitet.
Generelt om E-bøker
Plass til nye bøker er tradisjonelt den største utfordringen et bibliotek har. Med e-bøker forsvinner dette problemet. En e-bok er også tilgjengelig for bruker uten ventetid (med mindre biblioteket eier et begrenset antall brukerlisenser som er i bruk) og kan brukes over hele verden, så sant bruker har en aktiv UiB VPN (Se: Tilgang utenfor campus).
Uib har flere leverandører for e-bøker; de fleste forlag leverer i dag egne bøker i digitalt format, EBSCOhost og Ebook Central fungerer som formidlere av bøker fra mange forlag, det er et utall Open Access-løsninger og mange norske bøker kan finnes digitalt via Nasjonalbiblioteket. Dette betyr at det er flere brukersnitt man bør kjenne til for å kunne få best mulig utbytte av e-bøker, og de mest brukte vil bli kort presentert her. Se ellers Universitetsbibliotekets brosjyre for bruk av e-bøker her.
Formater
E-bøker kommer i en rekke formater. De fleste bøkene UiB tilbyr vil komme som PDF og/eller EPUB. Dette er formater som brukes av en rekke leverandører. Utover dette finnes det en del utgiverspesifikke formater, et velkjent eksempel på dette er Kindle. Fordelen med EUB og PDF er at de i utgangspunktet kan brukes på et bredt utvalg av e-lesere, både dedikerte enheter og apper på smarttelefoner og lesebrett. I motsetning til dette kan f.eks. Kindle-bøker kun leses på en Kindle eller via en Kindle app.
I noen tilfeller tilbyr UiB e-bøker både i PDF- og EPUB-format. Hva man foretrekker er langt på vei en smakssak; EPUB er ofte mer behagelig å lese på en e-leser, og kan brukes på det store flertallet av disse. Bøkene kan lett tilpasses foretrukket skriftstørrelse og layout uten at tekst eller bilder forskyves. PDF-er i utgangspunktet ikke laget for e-lesere, og vil oppleves som mer statiske der; til gjengjeld vil man kunne lese dem på de aller fleste enheter, og det finnes mange gode PDF-lesere på markedet som også gir mulighet til å notere og jobbe med filene dersom dette er ønskelig. De er også lette å skrive ut.
DRM/DRM-Free
DRM (Digital rights management) gir utgiveren av en e-bok muligheter til å legge begrensninger på bruk av boken. Et eksempel på dette er hvordan Amazon begrenser muligheten til å laste ned en Kindle-bok i et annet format og lese den på en annen leser. Et annet eksempel – som er aktuelt for UiB-brukere – er levetidsbegrensningen til e-bøkene fra ProQuest Ebook Central. Disse kan lastes ned til egen enhet, men vil ikke være tilgjengelige etter at lånetiden løper ut. Dette fører til at brukere ikke kan laste ned materialet permanent, men må ha tilgang via institusjonen for å kunne bruke dem.
Stadig flere forlag tilbyr nå DRM-frie e-bøker, både hele boken og som kapitler. I praksis vil også alle artiklene du kan laste ned via UiB være DRM-frie. Dette gir brukeren mulighet til å laste ned litteraturen og beholde den permanent. Du vil også kunne lese litteraturen på den leseren som du føler gir deg den beste leseopplevelsen. Det er verd å merke seg at selv om hele boken som oftest er DRM-beskyttet hos Ebook Central, er enkeltkapitler det ikke. Disse kan lagres permanent som PDF.
Hvordan bruke E-bøker
Universitetsbiblioteket i Bergen kjøper e-bøker både direkte fra forlagene og fra dedikerte e-bokleverandører. Det er derfor en del ulike brukersnitt man må forholde seg til når man bruker disse bøkene.
Ebook Central
Ebook Central – eller ProQuest Ebook Central, for å bruke fullt navn – er en stor leverandør av e-bøker til forskings- og undervisningssektoren. Ebook Central er ikke et forlag, men videreformidler e-bøker fra flere forlag. Bøkene herfra har derfor ofte en låneperiode, og filen man laster ned vil slutte å virke etter at denne perioden er over. Kapitler og utdrag man laster ned, vil derimot komme som vanlige PDF’er man kan beholde. Bøker som selges rett fra forlag kan ofte lastes ned og beholdes permanent. Dersom en bok kan leses/lastes ned både via Ebook Central og et forlag, bør man vurdere hvorvidt man ønsker å laste ned en permanent kopi av boken. Muligheten til det er størst hos forlaget dersom det er et alternativ.
Man kan komme inn på boken enten via Oria, eller en lenke fra en pensumliste osv. For å kunne benytte seg av boken må man logge seg på. Påloggingen er personlig, og gir Ebook Central muligheten til å gjenkjenne deg som bruker. Dersom du ikke har laget en profil hos Ebook Central før kan du gjøre det fra innloggingssiden. Du må ha en aktiv UiB-VPN for å kunne registrere deg som bruker, og brukerprofilen vil i seg selv ikke gi deg tilgang til bøkene. En UiB-VPN er nødvendig også for dette. For å lage en profil må man skrive in navn, e-post(som også fungerer som brukernavn) og lage et passord.
Etter å ha logget på med egen brukerprofil kan man enten lese boken online, laste den ned som en midlertidig fil, eller laste ned deler av boken permanent. Dersom man ønsker å laste ned deler av boken kan man enten velge et utdrag eller hele kapitler. Man får som oftest langt flere sider tilgjengelig om man laster ned hele kapitler, henholdsvis 19 og 73 sider i dette tilfellet. Denne boken kan lastes ned i inntil 21 dager. Dersom boken kun finnes som 1 eller 3 kopier, er det verd å merke seg dette. Det er ikke sikkert at den vil være tilgjengelig rundt eksamen dersom noen andre låner den. I dette tilfellet har UiB unlimited access, noe som betyr at tilgang ikke er et problem. For å kunne bruke boken må den åpnes, noe som fører til at lån/bruk blir registrert.
Når boken er åpnet er det langt flere funksjoner tilgjengelig. I oppgavelinjen kan man laste ned hele boken, kapitler eller utdrag, lagre boken i virtuell bokhylle, finne rett referanse, starte med merking av tekst eller lage notater, samt gjøre teksten større eller mindre. Tekst kan merkes/utheves i ulike farger, og man kan notere i boken av hjertens lyst uten å ødelegge den.
I venstre marg av boken finnes en oversikt over notater og uthevinger man har gjort (merket med stjerne) og en praktisk søkefunksjon (merket med forstørrelsesglass). Notater og uthevinger blir listet opp under hvert kapittel eller del. Man kan også velge Full Download herfra, samt lagre boken i den virtuelle bokhyllen, samt finne korrekt referanse.
Nasjonalbiblioteket
Mange norske bøker, tidsskrifter og aviser er digitalt tilgjengelige via Nasjonalbiblioteket. Noen av disse er åpne for alle norske IP-adresser, men mange kan kun brukes til forskningsformål. Fra våren 2023 har Nasjonalbiblioteket begrenset tilgangen til pensumbøker.
Studenter og administrativt ansatte
Andre grupper (deriblant studenter, dessverre) må gis midlertidig tilgang til disse dokumentene, da 8 timer i gangen. Se mer om hvordan få tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser her.
Vitenskapelig ansatte
Tilgang gis automatisk til vitenskapelig ansatte ved norske forskningsinstitusjoner (pålogging via FEIDE).
Foto/ill.:
Erik Hauke Tønnesen
Akademiske tidsskrift og tidsskriftartikler
Et utvalg internasjonale tidsskrifter innen sosialantropologien. I noen tilfeller eier vi ikke hele arkivet digitalt, men vil da ofte ha fysiske eksemplarer i depot.
Håndbøker er tematiske samlinger av artikler. Disse gir deg en utdypende introduksjon til ulike emner og en kritisk gjennomgang av forskningsfeltets status. Det finnes en haug av dem, dette er ørlite utvalg.
Prosjektplanleggeren (Sage) er en a til å-guide (strengt tatt a til z) når du skriver oppgave. Konkrete råd, forslag til litteratur og sjekklister. For mer generelle råd om skriving anbefales nettstedet Søk & Skriv. Det er en generell verktøykasse for deg som skriver oppgave ved universitet og høgskole. Her finner du veiledning og råd om alle deler av skriveprosessen: søking, lesing, skriving og kildebruk og referanser.
ChatGPT har allerede blitt tatt i bruk innen akademia, noe som selvsagt betyr at man må referere til den. Hvordan dette skal gjøres finnes det per i dag ikke klare regler for, men en del tanker blir debattert i denne teksten. Jevnt over er nok dette noe de ulike fagene må finne egne retningslinjer for enn så lenge.
Forlaget Sage er ledende på metodelitteratur, og plattformen Sage Research Methods Online lar deg søke i 1 000 dokumenter og videopresentasjoner. Finn frem enten via disiplin, metodikk eller instrument. SRM kan også benyttes til å planlegge eller forskningsprosessen, fra design til analyse.
Søk ellers i Oria for en oversikt av bøker og tidsskriftartikler innen metode
Oppstilling på biblioteket
På Bibliotek for Samfunnsvitenskap, Musikk og Psykologi er samfunnsvitenskapelig metodelitteratur stilt opp på 300.72. For de allmenne metodebøkene er det lagt til en stor bokstav etter dewey-nummeret. Alle disse skal i prinsippet dekke det metodefeltet du ønsker å benytte. Litteratur om de ulike metodene kan finnes under følgende nummer på hyllen:
300.72 A Aksjonsforskning.
300.72 E Evaluering.
300.72 L Litteraturoppsummering. Literary Review.
300.72 M Meta-analyse. Metasyntese (Forskningssyntese basert på publiserte data).
300.72 T Tekstanalyse (flyttet fra 300.14).
300.722 B Biografisk Metode. Livsløpsanalyse.
300.722 C Case-studier.
300.722 D Dokumentanalyse. «Historisk metode».
300.722 E Etnometodologi (Feltarbeid).
300.722 F Fokusgrupper.
300.722 G Deltagende observasjon (Grounded theory).
300.722 I Informantintervju (Kvalitative intervju).
300.722 N Narrativ analyse (Diskursanalyse).
300.722 V Visuelle metoder.
300.723 D Dataanalyse.
300.723 K Komparativ metode.
300.723 L Lengdesnittanalyse.
300.723 M Måling. Måleproblem.
300.723 S Surveyanalyse
300.727 SPS SPSS
Working papers
Arbeidsnotatserier er gjerne en første presentasjon av forskningsresultater, før de publiseres i mer etablerte tidsskrift og er gjenstand for kritisk fagfellevurdering. Working papers av god kvalitet publiseres blant annet av organisasjoner som:
Eurostat - statistikk fra EU og samarbeidspartnere
Nyheter og Nyhetsarkiv
Universitetsbiblioteket har flere baser med tilgang til ulike medier, og hvilken base som passer best for deg kommer an på hva du er ute etter og hvordan du ønsker å bruke materialet. Skal du benytte deg av UiB sine digitale ressurser og tilganger må du ha en aktiv UiB-VPN. Om du ikke allerede har dette, vil du finne en oppskrift for å sette dette opp på data, mobil eller nettbrett her. Det kan være en fordel å gå inn på ressursene via Oria selv om du har en VPN aktiv.
Atekst/Retriever er et nyhetsarkiv der du vil finne norske aviser og magasiner, stort sett fra 2007/2010 og fremover.
Atekst skiftet for en stund tilbake navn til Retriever, men du vil likevel finne en lenke også om du søker på Atekst i Oria. Retriever/Atekst kan fremstå som litt krøkete i starten, men jeg legger ved en brukerveiledning som burde gi deg en grei innføring i basen. For ordens skyld: Retriever koster Universitetsbiblioteket kr. 10,- per nedlastede artikkel. Dette betyr ikke at du skal la være å bruke basen (langt ifra, last ned det du trenger), men om de andre basene kan brukes ser vi gjerne at du prioriterer dem. Retriever er god på å søke opp artikler med utgangspunkt i søkeord. Vi betaler ikke for søket, kun for å lese, så man kan godt bruke Retriever for å finne ut hvilke aviser og datoer man trenger å finne i de gratis basene. Det kan også ofte være nyttig å ha tilgang til mer enn bare artikkelen når man forsker, da andre stykker i avisen kan sette det man leser i perspektiv.
En annen god base er Nasjonalbiblioteket, som har digitalisert norske aviser fra norges første avis og frem til i dag. Her vil du kunne se på hele avisen, samt se på flere utgaver dersom du f.eks. er opptatt av en artikkelserie eller en leserbrevdebatt som varer over lengre tid. Avisene på Nasjonalbiblioteket er enten åpne for alle norske IP-adresser eller de er stengt for tilgang med unntak for forskning. som student må du be om særskilt tilgang, som vil vare 8 timer i gangen. Dette kan være irriterende om man ønsker å lese bøker, men går helt greit om man skal bruke aviser eller tidsskrifter. Du finner lenke til søknad om tilgang her. Du finner lenke til NB Digital i Oria. Vel inne på NB kan du velge medietype du ønsker å søke i. Til venstre på søkesiden kan du velge navn på avis, samt dato/periode og sted.
For nyere aviser er PressReader en god kilde. PressReader er en internasjonal tjeneste med tilgang til mer enn 6.000 aviser og tidsskrifter, som du kan bruke gratis med en UiB VPN aktiv. Dessverre er det noe begrenset hvilke aviser som er tilgjengelige fra Norge, men Schibstedavisene skal i hvert fall ligge der. Om du ønsker å lese aviser fra andre land kan du selvsagt gjøre det også. PressReader har en app (selv har jeg kun brukt IOS-appen, og har den liggende både på Iphone og Ipad), noe som gjør det behagelig å lese avisene og magasinene du finner der. Du kan navigere med menyen til venstre etter land og/eller kategori, og deretter finne publikasjonen til venstre for forsidene. Arkivene går i skrivende stund (februar 2023) tilbake til april 2017. Før dette må man bruke Nasjonalbiblioteket. Selv synes jeg appen er enklere å navigere med enn nettsiden, særlig når jeg bruker nettbrett. Det siste kan dog være en smakssak.
Eksterne ressurser
Podcasts:
Antropologi:
Antro-podden: Norsk Antropologisk Forenings podcast. Antropologer forteller om fagfeltet sitt, noe som gjør det lett å holde seg oppdatert om hva som skjer i antropologi-Norge. Prosjekter, aktuelle problemstillinger og bøker er eksempler på ting som blir tatt opp her.
Antrohalvtimen: Studentradioen i Bergen. En antropologisk podkast av studenter ved UiB, for alle som interesserer seg for antropologi.
New books in Anthropology: Engelskspråklig podcast der antropologer blir intervjuet om bøkene sine. Nyttig for å vite hva som er nytt på bokmarkedet.
University of Oxford Podcasts - Anthropology: Engelskspråklig podcast fra the School of Anthropology and Museum Ethnography. Temaene som blir tatt opp gjenspeiler fagets bredde. Her er det virkelig mye interessant å finne. University of Oxford har et stort utvalg podcaster innen de fleste fag og temaer. Bare fra the School of Anthropology and Museum Ethnography blir det per i dag produsert inn 9 stykker, blant annet medisinsk antropologi, biologisk antropologi og ulike forelesninger.
Det finnes selvsagt langt flere enn dette, og noen av de beste finner du lenker til her.
Nyheter og innsikt:
For en som i prinsippet har hele Verden som fagområde og fremtidig arbeidsplass kan det være greit å vite "ka det går i". Podcaster gir ofte en mulighet til å gå noe dypere i aktuelle saker enn det mer tradisjonelle nyhetsformidlere kan. Dette er en praktisk måte å få innsikt i hverdagen folk faktisk lever i og de hendelsene som er med på å forme de samfunnene vi studerer.
Monocle 24 - The Foreign Desk: Ukentlig program som på 30 minutter går i dybden på en aktuell sak, fra politikk i Afrika til krigen i Ukraina. Består av intervjuer og samtaler med politikere, forskere, diplomater og andre som jobber med de aktuelle sakene. Består også av The Explainer, som på 5-8 minutter forklarer hva som ligger bak et tema eller en hendelse som ofte har gått under radaren i nyhetsbildet. Finnes både som podcast og på nettet.
Andre podcasts fra Monocle: Monocle har flere podcasts på nyheter og kultur, fra The Globalist som hver dag går igjennom internasjonale nyheter, The Curator som er en ukentlig sammendrag av de mest interessant sakene fra alle podcastene til Monocle 24, samt kultur, byplanlegging, mote og design samt business.
BBC Global News Podcast: Daglig nyhtespodcast fra BBC. Går i dybden på et aktuelt tema. Er tilgjengelige i 30 dager fra nettsed, men har arkiv om man laster ned podcasten via app. BBC har nesten 600 podcaster tilgjengelige, så er er det noe for de fleste interesser. Søk på temaer, land og verdensdeler.
Du finer lenker til en del andre podcaster som tar for seg nyheter og internasjonale relasjoner her og her. Dette er både kreti og pleti, men det kan være nyttig å få presentert ulike syn på de samme sakene - ikke minst for å få innsikt i hva folk faktisk mener og tror der ute.
Kultur og historie:
In our time: Ukentlig diskusjonsprogram med Melvyn Bragg. 3 eksperter snakker om et tema, moderert av Melvyn Bragg. Går tilbake til 1998, med over 900 programmer produsert.
Empire: Anita Anand og William Dalrymple ser på ulike emperier som har oppstått og gått under. De første programmene omhandlet India og The Raj.
The Rest is History: Historiepodcast med Tom Holland og Dominic Sandbrook. Stor variasjon på det som blir tatt opp, men aktuelle saker vil ofte påvirke hva som blir behandlet, det være seg krigen i Ukraina eller Storbritannias forhold til landene som deltok i sluttspillet i fotball-VM.
Inntroduksjon og hjelp til Endnote: Windows eller Mac.
Masteroppgaver i sosialantropologi (UiB)
Godkjente masteroppgaver fra UiB er stor grad tilgjengelig i BORA - Bergen Open Research Archive. I Oria vil du dessuten finne masteroppgaver i sosialantropologi fra andre utdanningsinstitusjoner i Norge.
Alle masterstudenter ved Universitetet i Bergen er velkommen til å gjøre oppgaven sin tilgjengelig i BORA.
Studenter og ansatte er velkommen til å ta kontakt ved behov for veiledning, kurs eller litteratursøk. Universitetsbiblioteket kurskatalog gir en oversikt over ulike type kurs, men innhold og lengde kan skreddersys ved behov.
Ta gjerne kontakt med fagreferenten for sosialantropologi, Erik Hauke Tønnesen.
Universitetet i Bergen har et stort og annerkjent antropologisk miljø som tilbyr utdanning på alle nivåer. Instituttes forskere arbeider over hele verden, og utgjør et svært allsidig miljø.
Instituttet avholder flere arrangementer hvert år, enten alene eller i samarbeid med andre.
Se ellers instituttets kalender for nye hendelser.
Andre institusjoner i Bergen
Institutt for Sosialantropologi er ikke det eneste stedet man kan studere og forske på sosialantropologi i Bergen. Også andre institusjoner opererer innenfor feltet.
SIH er et tverrfaglig og tverrfakultært senter ved UiB som utdanner studenter i global helse, samt har en omfattende forskning på problemstillinger knyttet til dette.
CMI er et uavhengig forskningsinstitutt som arbeider under visjonen "knowledge for development and justice”. Sammen med partnere over hele verden bidrar de til å forstå og løse samfunnsutfordringer av særlig betydning for det globale Sør.
