Et pirattrykk

Ludvig Holbergs Moralske Tanker utkom 1744. Han var da seksti år, en gammel mann etter tidens målestokk, viden berømt og allerede omtalt som fader Holberg. I fortalen til leseren kaller han seg selv en reiseferdig mann, som må «forfatte sit Systema», før han tar avskjed og begir seg på reisen.

Innholdet er alt annet enn begredlig, det skifter med alvor og skjemt. Det var nå engang Holbergs måte å «moralisere» på. Han holdt ikke moralprekener , men stilte seg selv og leseren spørsmål og resonnerte over dem i en populær-filosofisk form i slekt med vår tids essay eller kåseri.

Genren var på mote i tiden. Fra England hadde denne under betegnelsen spectatorlitteratur bredt seg over hele Europa og hadde nylig nådd Danmark da Moralske Tanker utkom. Det var nok en medvirkende årsak til at Holbergs bok fikk en slik avsetning at man fristes til å bruke et moderne uttrykk: bestseller.

Holberg sier senere selv i en av sine epistler: «Intet af mine Skrifter har haft større Afgang, skiønt ikke saa meget til min Fordeel, som til andres, der have besørget nye Editioner og Oversættelser deraf.»

Forfatterne hadde den gang praktisk talt ingen rettslig beskyttelse. Boktrykkerne i Danmark – Norge, som hadde privilegium på å drive sin virksomhet, hadde derimot fått en slags forlagsrett ved kongelig forordning i 1741. Men med en noenlunde robust samvittighet kunne hvilken som helst boktrykker bruke et kjøpt eksemplar av en bok som manuskript og lage sin egen utgave for salg i konkurranse med forfatteren. Fenomenet var velkjent både før og etter Holberg, allerede Martin Luther tordnet ofte mot slike ettertrykkere, «disse stratenrøvere og tyver som nærer seg av vår svette».

Den nye utgaven Holberg sikter til i sin epistel er et ettertrykk, et såkalt pirat-trykk som kom på markedet kort etter hans egen. Pirattrykket var en nøyaktig kopi av originalen som vel mulig. Som det fremgår av illustrasjonen er selv oplysningen om at boken er trykt for forfatterens regning tatt med. (Holberg var ofte sin egen forlegger og solgte bøkene fra sin egen stue.) Selv om man har originalen og kopien ved siden av hverandre er det ikke mulig å oppdage forskjellen uten å ha bibliografiske hjelpemidler. Hver side, linje, ja hvert enkelt ord er satt med samme typer. Men pirat-trykket er et hastverksarbeid fullt av trykkfeil, og det er trykkfeilene som er fellende. Takket være den store, danske Holberg-bibliograf Ehrenkron-Müller lar pirat-trykket seg allikevel lett avsløre.

Det kom nok en utgave av Moralske Tanker i 1744. Denne gangen en «lovlig» utgave ved den samme boktrykker som hadde sendt ut den «ulovlige». Forholdet forklares ved at Holberg har innsett at det nok ikke nyttet å være sin egen forlegger, og at han så har overlatt forlagsretten til boktrykkeren, som denne gang kunne trykke på tittelbladet: «Med Autors retmæssige Afstaaelse.» Det kom etter hvert nye utgaver og mange oversettelser, særlig på tysk. Pirat-trykket er meget sjeldent. Eksemplaret i U.B. er det eneste i norsk eie. I Danmark fantes det tre, to i bibliotekene i København og i Sorø, og ett i privat eie, inntil det på 1950- tallet dukket opp ukjent eksemplar i et dansk herregårdsbibliotek.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 28.mars 1960, da i serien «Godbiter fra samlingene».)