Scholeus-stikket
Av Hallvard S. Bakken.
Hovedinnhold
Det eldste og velkjente Bergensprospektet ble tegnet av Hieronimus Scholeus og stukket i kobber av Franz Hogenberg. det kom som dobbeltblad i et stort bokverk i seks bind fra 1572 til 1618. Bindet med Bergen kom i 1588.
Scholeus-stikket skulle bli byens ansikt mot den store verden i nesten to hundre år fremover. Den merkelige uforanderligheten i byens offisielle ansikt må ha sin spesielle grunn, og grunnen syntes å ha nær sammenheng med den skjebne platen til det eldste kobberstikket skulle få.
Selve kobberplatene til kart og bybilder var på den tid en stort aktivum. De gikk i arv og ble solgt fra den ene til den andre så lenge det var mulig å ta avtrykk av dem.
Etter at de enkelte bind av plansjeverket var kommet i en rekke opplag ble platene i 1653 solgt til en kjent kartforlegger i Amsterdam som kort etter utga en enda større samling av bybilder.
Tegningen av Bergen var altså da henved 80 år gammel. Nå var det sikkert ikke mange av subskribentene som kunne kontrollere bybildet, men det tidsbestemte utstyret talt også sitt språk. En ny stilperiode hadde i mellomtiden gjort seg gjeldende. Bynavnet i den enkle renessanserammen ble derfor radert ut og erstattet med en stor og pompøs barokk-kartusj med påskriften Berga Noorwegia.
Skipene på Vågen, 1500-tallets klink-bygde Hansakogger med høye oppbygg på hekken ble byttet ut med de mer tidsmessige nederlandske fløytskip. På grunn av slitasje måtte platen ellers retusjeres, sporene stikkes dypere. Prospekter med barokk-kartusj har betydelig skarpere skygger, og hele stikket er mørkere og grovere enn det opprinnelige.
Platen overlevde sin nye eier også og ble av hans arvinger solgt til en annen kjent kartforlegger i Amsterdam som kort før år 1700 brukte den i et nytt stort billedverk. Denne gang nøyde man seg med å retusjere platen og late som det var en nylaging av den siste eieren ved å inngravere tvers over veien i forgrunnen: «F. de Wit excudit Amstelodami.»
Etter dette var platen formodentlig så utslitt at den ble smeltet om. Men enda representerte tegningen byen i mange år fremover ved at det ble stukket en rekke nye kopier etter de gamle avtrykkene, men nå alltid i mindre og forskjellig målestokk og av høyst variabel kvalitet.
(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 3. september 1960. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)