Dagbok fra Kirkenes-ferden

På midten av 1980-tallet mottok Universitetsbiblioteket i Bergen som gave to noe vannskadede protokoller i quartoformat med den spennende utenpåskrift: «Dagbok. Fange nr. 2263». Bak dette fangenummer skjuler seg Lars Folkedal, som i en årrekke var lærer ved Fridalen skole i Bergen. Nå i sitt 85. år skjenket han biblioteket dette meget verdifulle kildeskrift til lærernes tvangsforsendelse til Kirkenes i 1942.

DS «Skjerstad» transporterte 499 lærere fra Trondheim til Kirkenes i 1942
Allerede kort tid etter tyskernes okkupasjon av Norge forsøkte Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling å presse lærerne til å gå inn for den nazistiske sak og oppdra barn og ungdom etter den nye ideologi. I februar 1942 kom lov om Norges Lærersamband som alle lærere skulle være medlemmer av, et viktig ledd i nazistenes strategi. Da de fleste lærere nektet å tre inn i den nye organisasjon og ellers motarbeidet nazistenes planer, ble i mars 1942 ca. 1300 lærere arrestert. Av dem ble 646 sendt på straffarbeid til Kirkenes, der de fleste ble til november samme år før de slapp hjem igjen.Lars Folkedal ble arrestert den 25. mars 1942 av det nazistiske statspoliti etter ordre fra «die deutsche Sicherheitspolizei». Etter noen dager på Sydneshaugen skole sammen med andre arresterte lærere, ble de sendt til Grini konsentrasjonsleir, hvor de alle ble «næsten målløse av denne skrekkens ånd og usivilisert, barbarisk behandling» de plutselig sto overfor. Kort tid senere gikk ferden videre til Trondheim med tog.I Trondheim ble 499 lærere skjøvet og sparket om bord i D/S «Skjerstad», en båt som i høyden kunne ta 250 mennesker. I tillegg kom 50 tyskere og et mannskap på 16. Tyskerne hadde beslaglagt hele 1. plass og lugarene framover ved maskingangen. «Vi ble pakka ned i lasterommet, på banjerdekket og forut i kjølsvinet og i noen små rom oppe på dekk. Dette var det verste jeg hadde sett. Jeg havna nede i lasterommet, det var helt fullstappa, en fæl stank og vatn på golvet. Jeg og mange forsøkte å krile oss sammen som hunder oppe på noe bagasje.»

De sanitære forhold om bord var fryktelig. Folkedal gir en levende beskrivelse av stenken og skitten om bord. Man beholdt klær og sko på og der var nesten ingen mulighet til vask og barbering. Et toalett og en bøtte i lasterommet skulle betjene nærmere 500 mennesker, mange av dem syke med diaré og oppkast. Sulten var et annet problem. Tyskerne utdelte ett brød pr. mann og det skulle vare i tre dager. Ellers fikk fangene en del matvarer fra mannskapet og Røde Kors. Men det forhindret ikke at de alltid følte seg sultne. Derfor ble alt som kunne spises fortært. «Utdelt tørrfisk om ettermiddagen, gnager som bikkjer.»

Under hele turen var skipet utsatt for bombing, torpedering eller minesprenging. Enkelte ble grepet av håpløshet og desperasjon. Men de aller fleste tilpasset seg forholdene. «Det er et merkelig liv her ombord, det er kortspill og bibellesning ved siden av hinannen og prat og diskusjon.» Ferden varte i 17 døgn før skipet kunne legge til kai i Kirkenes. Her ble lærerne plassert i en arbeidsleir og først den 22. november 1942 kom Lars Folkedal tilbake til Bergen.

Det verdifulle med denne dagbok er at den ble nedtegnet av forfatteren like etter tilbakekomsten til Bergen på grunnlag av daglige notater på lapper gjemt i trøye- og luefor av frykt for ransakning. Stilen er knapp, flytende og med mange detaljer fra fangelivet. Dagboken ble lagt i en boks og gjenloddet og plassert under en stor stein på Ulriken, og der ble dette gripende vitnesbyrd om vår lærerstands standhaftighet mot de nazistiske makthavere liggende til noen uker før fredsslutningen.

(Artikkelen har tidligere stått i BT 3. januar 1987 )