Klokker Jæger

I Universitetsbiblioteket fins et uanselig lite trykk med den lange tittel: »Kort Anviisning om Maaden, sikkert at forplante Træer paa, saavel ved Sæden, som af unge Rønninger, grundet paa egne Forsøg og efter Det Nyttige Selskabs Anmodning til Landmandens Veyledelse i denne Deel af Jorddyrkningen. Samlet af en Dets Medlem.»

Heftet som utkom anonymt, er skrevet av klokker Niels Knag Jæger til Korskirken.Han var født i 1706 og var sønn av Ahasverus Jæger, som døde som tollbetjent i Sandviken. Etter Latinskolen, ervervet han seg betydelige kunnskaper, innehadde mange tillitsverv, var beskjeden og vennesæl av natur og skjøttet sine klokkerplikter i 38 år til alles tilfredshet. Jæger skrev sin lille veiledning etter anmodning av Det Nyttige Selskab, som han hadde vært med å stifte i 1774, og hvor han fungerte som sekretær i lange perioder. Selskapets formål var å premiere alt som kunne bidra til landets økonomiske fremgang. Da det i 1779 utlovet premier for treplantning, fant det det også nødvendig å utgi en liten veiledning i dette fag for bønder og andre interesserte i Bergens stift.

Jægers veiledning består av 33 små paragrafer med praktiske råd og vink for treplantere, alt grunnet på egen erfaring. I forordet får vi høre at «Skov-Avlings Videnskaben» var hans «Favorit Inclination», og at han utga denne veiledning fordi det, ham bekjent, ikke fantes noen tilsvarende på dansk. Innimellom gir han en del interessante opplysninger om de forskjellige tresorters utbredelse i Bergen by og stift. Vi hører at han i 1750-årene hadde plantet furutrær langs havegjerdene til major Blichfeldt og justisråd Gartner fra Korskirken til Domkirken, at man i stiftet bare fant grantrær mellom Voss og Hardanger, i Modalen og i enkelte haver i byen.Denne lille veiledning ble trykt i mag. Hans Mossins priviligerte boktrykkeri i 1778. Han var på den tid stiftsprost og sogneprest til Domkirken, sikkert den originaleste innen den bergenske prestestand på den tid. Claus Fasting forteller at «han skriver uafladelig over alle materier, og i alle Formater.» Da Christopher Kotherts lille boktrykkeri, byens eneste, ikke kunne trykke i samme tempo som Mossin skrev, fikk stiftprosten kongelig tillatelse til å opprette sitt eget trykkeri, dog bare for trykking av egne skrifter. Mossin, som også var blant stifterne av Det Nyttige Selskab, trykte Jægers skrift gratis eller meget rimelig. Når forfatterens navn ikke kunne settes på tittelbladet, har grunnen vært den at Mossins bogtrykkerprivilegium ikke tillot ham å trykke annet enn egne skrifter.

Jægers lille avhandling ble gratis utdelt i stiftet og gjorde sikkert sin nytte. Jægers navn er i dag knyttet til den store myr som han dyrket opp i Sandviken, Jægermyren, og tilsådde ved hjelp av en såmaskin han selv hadde bygget. Han var en foregangsmann når det gjaldt oppdyrking av myrer, og den modell av sin radsåmaskin han i 1770 innsendte til Landhusholdningsselskabet i København, gjorde ham berømt i norsk landbrukshistorie. Da Jæger døde i 1780 æret hans sokneprest Johan Nordal Brun ham med et lengre platevers, hvor det bl.a. heter:

« Han tog ingen Hustrue,/men en Myhr;/han udtørrede Myhren og den ham;/han blev gammel, den blev ung;/han gav den Klædning/af Moedent Korn/af tæt Kløver,/af yndige Blomster;/den tog hans Penge,/den svækkede hans Kræfter,/den grønnedes da han døde/thi bør den kaldes «Jægersminde».»

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 30. januar 1982, da i serien; Godbiter fra samlingene.)