Dante – Dorè

Dante kalte sitt verk en komedie siden det, i motsetning til tragedier, begynner trist og ender godt. Dante Alighieris Divina Commedia tilhører verdenslitteraturens mesterverk gjennom alle tider, men dets popularitet har skiftet alt etter den herskende litterære smak og forståelse for det middelalderens verdensbilde og livssyn som preger Den guddommelige komedie. I Norge har verket vært mindre kjent, man siterer gjerne påskriften ved Helvedets port (La alt håp fare, dere som her trer inn).

Noen fullstendig oversettelse av Den guddommelige komedie er aldri gitt ut på norsk. Først i 1965 fikk vi Sigmund Skards ypperlige nynorske oversettelse av et representativt utvalg av Komediens 100 sanger. Oversettelsen bygger på Henrik Rytters oversettelse av hele verket, i manuskript. Bokmålsoversettelser finnes bare til et fåtall av sangene, de fleste fra Kristen Gundelachs hånd. Til sammenlikning fikk både Danmark og Sverige sine første, fullstendige oversettelser over 100 år tidligere.

Han skildrer sin egen pilegrimsferd gjennom de tre hinsidige verdener: Helvedet, Skjærsilden og Paradiset. Verket kan oppfattes som et læredikt om menneskets vei gjennom fristelser og farer mot sitt mål: livet i Gud i glansen av hans kjærlighet. Dante har ikke lagt særskilt vekt på Helvedets gru og pinsler, hvert rike har fått sine 33 sanger og formålet er Paradiset – Himmelen. Underveis møter Dante et 1000-talls personer hvis skjebne griper både ham og leserne. Men etter hvert som han nærmer seg guddommen, viker menneskeskildringene plass for kosmiske bilder, lysvirkninger, farger, musikk og bevegelse. Billedbruken blir vanskeligere å fatte for dem som ikke er fortrolige med Dantes verdensoppfatning.

Helt fra Dantes eget århundre (1300-tallet) har kunstnere latt seg inspirere av Den guddommelige komedie, fra miniatyrmalerne som illustrerte de første Dante-manuskriptene til Botticelli, Michelangelo, Delacroix, Blake og vår egen tids kunstnere som Wolfgang Klähn og dansken Ebba Holm. En av forrige århundres mest populære bokkunstnere, Gustave Doré, kjent for sin billedbibel, har også illustrert Dantes hovedverk. Doré er kommet i vannry på grunn av sin påståtte hang til det groteske; betegnende nok blir han i flere oppslagsverk nevnt for sine tegninger til Dantes Helvedet, mens han faktisk illustrerte hele Komedien. I 1875 utga et svensk forlag Dorés 135 illustrasjoner til Komedien med tillhørende tekstutdrag og forklaringer. Doré har vært mer opptatt av enkelthendelser og mennesker enn av verkets grunnidé om menneskets vei og mål. Derfor har han laget 75 tegninger til Helvedet, der persongalleriet er størst og hendelsene mer rystende. 42 tegninger skildrer lutringsstedet Skjærsilden der de botferdige bærer møye og lidelser i tålmod og håp. I de 18 illustrasjonene til Paradiset søker Doré å gjengi Dantes skildring av det ubeskrivelige: de salige ånders krets i guddomsglansen fra tilværelsens alfa og omega:

«Her brast mi billedkraft som auga blinde.Men støtt som hjulet sviv seg sjølv i kring, dreiv alt den kjærleik viljen min og sinnet som svingar sol og stjerner i sin ring.»

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 18. juni 1983. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)