Nicholas Nickleby

Handlingsforløpet i Charles Dickens’ «Nicholas Nickleby» tør være velkjent for dem som i sin tid fulgte The Royal Shakespeare Company’s fjernsynsoppsetning av denne romanen. Vi skal derfor heller komme litt inn på bokens utgivelse og illustrasjoner, på bakgrunn av flere «godbiter» i skipsreder Jacob Christensens Dickens-samling, skjenket Universitetsbiblioteket i Bergen i 1972.I november 1837 hadde Dickens, bare 25 år gammel, fullført sin første roman, «The Pickwick Papers». Den ble en enorm suksess, med opplag på hele 40. 000. Han var samtidig i ferd med å utgi «Oliver Twist», og hadde lovet å skrive «Barnaby Rudge» m.m. Som om ikke dette var nok, tegnet han kontrakt med forleggerne Chapman & Hall om enda en roman, som skulle utgis i tyve hefter, på samme måte som «Pickwick», og med to illustrasjoner til hvert hefte av «Phiz» – Kunstneren Hablot Knight Browne.

Browne’s illustrerte tittelblad til Nickolas Nickleby.
«Pickwick» ble begynnelsen til en mangeårig samarbeid mellom de to, og Browne er den kunstner som har laget de fleste illustasjoner til Dickens. I begynnelsen av 1838 reiste Dickens i følge med Browne til Yorkshire for selv å få et intrykk av de beryktede billige kostskolene som han ville skrive om i «Nicholas Nickleby». Bokens første hefte utkom allerede i april 1838, og de følgende hefter fulgte månedlig som planlagt, forsynt med de for Dickens-elskere nå så kjente og kjære illustrasjoner.Universitetsbiblioteket er så heldig å eie et komplett eksemplar av «Nicholas Nickleby» i hefter, med alle de grønne omslag og med avertissementene. Disse heftene er meget ettertraktet av bibliofiler, og byr på mange interessante detaljer. Avertissementene – det er mange av dem i hvert hefte, er f.eks. ikke helt og holdent de samme i alle kjente eksemplarer av hvert nummer. De har naturligvis stor kulturhistorisk interesse, foruten at de byr på morsom lesning.

Illustrasjonen viser Browne’s omslag til heftene. Forhåpentlig kan en se den onde pengelåner Ralph Nickleby nederst, til knes i en myr eller bekk, mens heslige dverger holder lyktene for ham. I bakgrunnen et kirketårn. Dette har vært utlagt som at Ralph Nickleby vender ryggen til kristne idealer som nestekjærlighet, her symbolisert ved kirken. Således kan det sies at Browne både var medarbeider og romanens første tolker.

Da forleggerne regnet med et opplag på 50. 000, som måtte trykkes på meget kort tid, laget Browne to eller flere plater (etsninger) til hver illustrasjon. Disse ble trykt samtidig, med der kan være ganske små detaljforskjller mellom platene. F. eks. kan en vase på plate A mangle på plate B. Dette gjør illustrasjonene i originalheftene til spennende studieobjekter for spesielt interesserte som måtte ha adgang til dem. Der er til og med publisert en større bok med variantene av Browne’s illustrasjoner til syv av Dickens’ romaner.

Dickens utga de fleste av sine romaner først i hefter. Av detaljer som trykkfeil m. m. har bibliografer kunnet beskrive og skjelne mellom forskjellige opplag av heftene. I første utgave av «Nicholas Nickleby» er det få trykkfeil, men et sted i fjerde hefte står det «visiter» som i senere opplag er rettet til «sister». For samlere er naturligvis første opplag med trykkfeilen mest ettertraktet. I vår samling finnes to eksemplarer av dette heftet, et med «visiter» og et med «sister».

Sommeren 1839 tilbrakte Dickens med sin familie i Petersham utenfor London. Et originalbrev i vår Dickens-samling, som dikteren skrev derfra den 18. juni 1839 til sine boktrykkere i London, viser hvilke fortredeligheter det kunne medføre å være en hardt presset forfatter i fjærpennenes tid. Det dreier seg om et bortkommet manuskript til noe som må være neste nummer av «Nicholas Nickleby»og som Dickens mente måtte være stjålet av en dilligencekusk. Han måtte skrive kapitlene på nytt, noe han tok med forbausende godt humør.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende, 5. mars 1983. Da i serien Godbiter fra samlingene.)