Den snaksomme Bergenser

En av Universitetsbiblotekets sjeldenheter er ukebladet «Den snaksomme Bergenser», som ble utgitt i årene 1794-95. De to følgende år fortsatte det under navnet «Bergenseren». Av bladets tredje årgang, som løp over to år, ser det ut til at biblioteket her eier det eneste fullstendige eksemplar, idet det bare finnes defekt i Bergens offentlige bibliotek og i Universitetsbiblioteket i Oslo.

På 8 små sider skulle bladet hver uke bringe en blanding av underholdningslesning og moraliserende stykker. Men av og til var der også dagsaktuelle lederartikler med brodd mot folk og forhold i datidens Bergen. Av vanlig by-nytt finner en lite eller ingenting i bladets spalter, men en sjelden gang, som i 1794, klages det over «den uhørte Smør priis i vor Bye, hvorover saa mange Familier engsteligen sukke. Smøret kostet da 22 skilling pundet. Og i nummer 3 for 1795 finner vi en leder som er viet brann- katastrofen som den 20. januar samme år, «da et af vor Byes beste Quarterer ble et Rov for Ildens Ødeleggelser». Artikkelen er full av takk- sigelser til «de Franske», det vil si de militære, som hjalp til i slokkingen, der er trøstens ord til de skadelidte, og mange formaninger om å være varsom med ilden. Men noen reportasje fra selve brannen finner vi ikke. Til sammenlikning kan nevnes at «Adressecontoirets Efterretninger», byens annet ukeblad, i de samtidige numre ikke ofrer en linje på storbrannen.

Sagen og Fossen nevner i sin «Bergens Beskrivelse» et brev fra Bergen til et Københavner-blad i 1797, hvor «Den snaksomme Bergenser» blir omtalt. Utgiveren, Børretzen karakteriseres som «en Mand af naturligt godt Genie og bidende Vittighed, men mangler ganske den Erudition og Delikatesse, som vor Tids finer Smag fordrer af en god Moerskabsskribent. Hans Blad læses dog af Bergenserne ved et godt Glass Viin med skingrende Latter og beundrende Bifald». Det med vittigheten vil nok en moderne leser stusse ved , men datidens lesere har neppe vært forvent i den retning.

Hvem var så denne Bernt Børretzen ? Han var bondesønn fra Nordfjord, født i 1762, og faren kom til Bergen som arbeider, hvor gutten gikk på fattigskole. Her ble han oppdaget av Nordahl Brun, som den gang var sogneprest ved Korskirken, og hjulpet inn på Latinskolen, hvor han ble student. I 1787 ble han teologisk kandidat og fikk kort tid etter post som lærer ved Christi Krybbe fattigskole.

Imidlertid ga dette bare et marginalt utkomme, og det var for å bedre sin økonomi han startet «Den snaksomme Bergenser». Han la heller ikke skjul på at penger som han sier i nummer 1, var «den fornemste, ja nesten eeneste Hensigt i hvilken jeg skriver».

Likevel ble bladet noe mer enn et harmløst underholdningsblad. Børretzen tok uredd fatt på sosial urettferdighet, og fant mange skavanker i byens styre og stell, slik at han hadde gjort seg upopulær i store kretser. Rent ille ble det da generalveimester von Hammer stevnet ham for injurier og vant saken. Den lange injurieprosess knekket etter hvert Børretzen, og reduserte skrivelysten. Fra 1796 kom bladet mer og mer uregelmessig, inntil det sluttet med tredje årgangs nummer 43 som kom i oktober 1797.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 16. juni 1951. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)