Tre i Norge

I 1880 dro tre unge engelskmenn på en jakt- og fisketur til Øst-Jotunheimen, og to år senere ga de ut en bok om sine opplevelser. Den kom anonymt i London i 1882, og de kalte den «Three on Norway. By two of them». Boken er siden kommet i flere opplag på originalspråket, og på norsk fikk vi den første utgaven alt i 1884. Den var oversatt av H.J. Müller og hadde med originalens illustrasjoner etter forfatternes skisser. De senere norske utgaver er i Per Thomsens mer fri oversettelse, og delvis forkortet.

«Tre i Norge» er en reiseskildring utenom det vanlige. Leseren blir spart for omstendelige beskrivelser av landskap og reiseruter. I stedet får vi en rekke lett ironiserende skisser av land og folk, skikker og spisevaner. Mange ganger skriver de respektløst og overdriver til det groteske, men da er også hensikten at leseren skal forstå det som en overdrivelse. Om dette gir de for øvrig grei beskjed i innledningen: «… hvis vi her og der har overdrevet en ganske betydelig smule så er det fordi våre venner alltid i sitt stille sinn trekker fra 33 prosent når vi beretter om våre jakt- og fisketurer, med den følge at vi i sannhetens interesse på forhånd må legge tilsvarende til forat resultatet skal bli riktig.»

Det er lite man vet om de tre deltakerne på turen. De figurerer i boken under dekknavnene»Esau», «Skipperen» og «john», I «Fiskesport» fra 1938 har imidlertid Hans L. Larsen skaffet til veie en del opplysninger ved å henvende seg direkte til Skipperen, som døde 85 år gammel i 1937, og til Esaus hustru.

Skipperen het i virkeligheten Walter J. Clutterbuck. Han var sportsfisker med liv og sjel og fisket både i England og Skotland.Etter 1880 tok han enda to fisketurer til Norge hvor han fant at ørreten var lettere å lure enn i hjemlandet. Økonomisk uavhengig som han var, hadde han god anledning til å ofre seg for sin hobby. Esau var identisk med James Arthur Lees, som var advokat. Etter hustruens utsagn er han den virkelige forfatteren av «Tre i Norge» mens de andre bare skal ha bidratt med skisser og dagbokopptegnelser. Dette lyder sannsynlig, da det er den samme lette, humørfylte stil hele boka igjennom. Tilføyelsen i bokens tittel – ved to av dem, viser likevel at Lees og Clutterbuck må ha vært enige om å dele æren likelig seg i mellom. Hvordan honoraret,angivelig 50 £ ble fordelt, er imidlertid ukjent.

Det tør være mindre kjent at James Arthur Lees har utgitt to andre bøker. Den ene fra Canada og het «B.C.1887», etter en tur til British Columbia, hvor også Clutterbuck er med. Denne boka er utgitt på norsk i 1890 under tittelen: «Tre i Kanada» I 1898 foretok Lees igjen en Norgestur, denne gang til Sirdal. Både Skipperen og senere også Esau deltok på denne turen som resulterte i boken «peaks and Pines». Den er ikke utgitt på norsk. Sin siste reise til Norge foretok Lees i 1907, denne gang på laksefiske på Nordmøre.

Om den tredje av deltakerne, John, vet vi bare at han var irlender og het C. Kennedy. For øvrig må vi nøye oss med den presentasjon han får i boken:»John er irlender, høy av vekst, og ville vært rank av holdning hvis ikke en knebelsbart, som hang ut fra ansiktet hans som et middels elghorn, hadde fått ham til å lute forover. Når han snakker med noen, har han hatten trukket ned i pannen, og han gir alltid inntrykk av at han brenner etter å fortelle en god historie.

Atikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 10.mai 1958 da i serien; Godbiter fra samlingene.)