«Urda»

Bergens museum førte i sin barndom en nokså kummerlig tilværelse. Museet selv levde et «pakbodliv» som Welhaven uttrykker det i Norges Dæmring.- Men de ledende menn bak museumstanken, i første rekke grunnleggeren Stiftamtmann Christie , klarte allikevel det mesterstykke å gi ut et vitenskapelig tidsskrift «Urda» i disse vanskelige år. Dette var det første alvorlige tilløp til vitenskapelig aktivitet her i byen, og utgiverne kom hederlig fra forsøket, selv om tidsskriftet ikke fikk noen lang levetid. Det kom ut i tiden 1837-1847 med tvangfrie hefter som utgjorde to bind og begynnelsen til det tredje. Tiltaket med denne publikasjon må vi regne som en like stor bedrift som stiftelsen av museet, og det kan være grunn til å se nærmere på «Urda» og de menn som sto bak det.

I oktober 1829 ble Christie, Lyder Sagen og biskop Neumann enige om å samle stoff med henblikk på offentliggjørelse i et påtenkt antikvarisk tidsskrift. Hensikten var at de tre skulle komme sammen en gang hver tredje uke og drøfte det materiale av historisk interesse som de hver for seg kunne legge fram. De første par årene besto «Urda»-foreningen bare av disse tre stifter, men siden trådte flere til: Adjunkt Brömel ved Katedralskolen i 1831 og året etter major Dahl, konsul A. Konow, tollkasserer Christie og apoteker Bull, Ole Bulls far. Museets direktør kom også til å bli fast medlem, og etter hvert ser det ut til at «Urda»-foreningen faktisk var det samme som museets styre. Disse menn var alle amatørvitenskapsmenn, men de var besjelet av en hellig iver etter å granske sitt lands historie. Bak dette lå nok tanken om å hevde vår nasjonale egenart ved å utdype kjennskapen til vårt folk i svunne tider Det beundringsverdige er at foreningen hadde så mye pågangsmot og forretningssans at den klarte å realisere sine planer. Etter utgivelsen av første bind som var ferdig 1837 hadde de oppnådd anerkjennelse på sakkyndig hold, og fra landets myndigheter, noe som ga seg utslag i økonomisk støtte. Regnskapet for dette år kunne derfor avsluttes med et overskudd på henimot 400 spesiedaler.

I løpet av de neste fem år kom «Urda»s annet bind ut, men etter hvert ser det ut til å ha skortet på stoff . De fleste avhandlinger er, som i det første bind, skrevet av Christie og Neumann, Lyder Sagen leverte også en del større bidrag om Bergens historie, en fortsettelse av boken «Bergens beskrivelse» som han i 1824 hadde utgitt sammen med kaptein Foss. De tre stifterne av «Urda» var imidlertid kommet langt opp i årene, og da deres egne kilder var uttømt, gikk det i stå med tidsskriftet. Det siste heftet av «Urda» ble sendt ut i 1847. Det var tredje binds første hefte, og bindet ble aldri fullført.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 9. februar 1957 da i serien; Godbiter fra samlingene.)