For 300 år siden

Den 5. mars 1675 ble det solgt en eiendom i Bergen «ved de Rosenkrandtzers Alminding». Selgeren , Peder Pedersen, titulerer seg «povincial procureur offuer Bergen Sticht», og kjøperen, Christian Dreier, var «Borger och Handelsmann hersammestedz». «Provinsialprokurøren» var en juridisk embetsmann (embetet var opprettet få år tidligere omkring 1670), med noenlunde samme funksjoner som en statsadvokat i våre dager.

Salgsdokumentet er et stort og flott skinnbrev som nå finnes i universitetsbibliotekets diplomsamling. Det er underskrevet av selgeren og fire vitner: rådmann Iver Christensen og «Abel Mundte salig Mester Peder Lembs» samt rådmennene Hans Mundte og Knut Leem. Abel Mundte, Ludvig Holbergs mormor, var enke etter sokneprest i Fana Peder Lem, og rådmann Hans Munthe hennes bror. Brevet har også fire segl, innlagt i trekaplser (den femte kapselen er nå tom).

Det fremgår videre av brevet at Peder Pedersen skylder de to førstnevnte en god del penger: 580 riksdaler, og at det vel er derfor han har solgt eiendommen som dengang bestod av en «Gadegrund med paa værende Kielder».

Vel et år seinere, for nøyaktig 300 år siden: 4 september 1676 har Christian Dreier overdratt eiendommen videre til «min Sal: sønn Hans Christiansen Dreyers efterleffuerske Erlig og Gudfrøchtige Quinde Giertrud Hendrichs datter Wessel» – ifølge en litt utvisket og utydelig påskrift på baksiden. I løpet av dette året har han også reist et nytt hus på de gamle murene, slik at han nå kan overdra til sin svigerdatter «dette Breffs indeholdte Grund og huelffte Sten kielder med dend der paa der effter opsatte Bygning och huis der udj muhr och nagellfast ehr».

Denne bygården er en av de ikke så rent få som vi gjennom diplomsamlingen kan følge eiendomshistorien til gjennom lengre tid. Den ligger i tidligere «9 rodenr. 11», nå Østre Muralmenning 14, midt i mot muren i Strandgaten. Det eldste brev vi har om denne eiendommen er Peder Pedersens skjøte av 6. februar 1636, da han kjøpte den av rådmann Rasmus Lauritsen. Deretter har vi brev fra 1733, 1737, 1744, 1759-60, 1784 og 1793 – dels naboklager om takdrypp og vannskade, dels pantebrev – og endelig en moderne branntakst fra 1895.  Christian Dreiers «nye» hus fra 1675-76 er naturligvis forlengst borte. Men kanskje står det enda igjen noen av de gamle murene.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 4 september 1976. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)