Julerim

Stor og rimelig poesi er ikke denne rimstubben, på baksiden av et visittkort i Universitetsbibliotekets manuskript- samling, – men den er likevel såpass kvikk og elegant at avsenderen: dikteren Gustav Fröding, godt kan være bekjent av den. Og især dersom vi holder oss til de riktige svenske Frödingvennenes devise, at «även dåliga dikter av Fröding er bra dikter», så kan den vel fortjene å bli publisert her, visstnok for første gang.

Lesere som kjenner Frödings diktning, vil vite at vår lille strofe på dansk (norsk) ikke er den eneste i sitt slag. Bakgrunnen for dette er på mange måter tragisk. Den geniale dikteren Fröding var på samme tid et svakt og ulykkelig menneske, som i en alder av knapt 40 år ble uhelbredelig sinnsyk. En kombi-nasjon av nervesvakhet og alkoholisme førte til flere alvorlige kriser, med etterfølgende rekonvalesens, før det endelige sammenbruddet. I 1890-årene hadde dikteren et par langvarige kuropphold i Norge, på Suttestad ved Lillehammer. I dette norske miljøet har språkkunstneren Fröding moret seg med å lage små rim og vers på nabolandets språk – bl.a. i form av «julerim» til å sende med julegaver.

Et slikt rim, offentliggjort i hans Samlade Skrifter, er stilet til søsteren Cecilia Fröding med et eksemplar av Henrik Ibsens (nyutkomne) drama John Gabriel Borkman. I en liknende situasjon har også vårt lille rim vært brukt. I et litterært program på 1960 tallet leste sogar den svenske ambassadør i Oslo, Frödings «landsmann». värmlänningen Rolf Edberg, (på norsk !) det mest kjente og det største av hans norske dikt: hilsenen til «prinsesse Chrysantemum», en ung norsk pike som dikteren hadde møtt på Suttestad.

Vårt «manuskript» har før det kom til Universitetsbiblioteket i Bergen tilhørt en stor bergensk boksamler, generalkonsul Einar Nielsen.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 17. desember 1966. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)