Pergamenttrykk

«Han skriver som det skulle være trykt», kan vi i våre dager si (som kompliment) om en person med særlig vakker og regelmessig handskrift.

For 500 år siden, i prentekunstens barndom, var forholdet omvendt: da gjaldt det for bokstavtrykkeren med sitt primitive verktøy å lage en side eller en bok like sirlig og flott utstyrt som de fineste handskriftene.

For at den trykte boka på alle måter skulle gi samme inntrykk som et forseggjort manuskript, hendte det også at bøker ble trykt på samme slags materiale, nemlig skinn (pergament), – især slike bøker som både skulle brukes mye og samtidig se staselig ut – bibler eller katolske gudstjenestebøker (psalterier og missaler).

Også her i Norden ble det laget en del slike pergamenttrykk, men etter reformasjonen ble de fleste ødelagt. Når vi ennå har noen av dem bevart (delvis i fragmenter) skyldes det bl.a. at pergamentsidene har vært brukt til omslag eller innbinding for andre bøker eller manuskripter. På denne måten er også blitt bevart et eneste blad av et dansk pergamenttrykk i Universitetsbiblioteket i Bergen

Dette ene bladet har nå i 70 år ligget i bibliotekets diplomsamling, i en «skrapkasse» merket «Diplom uden Aar», men det er verken noe diplom (brev) eller overhodet noe manuskript. Bladet hører til et trykt missale for fransiskanerordenen i Danmark, utgitt i Lübeck i 1504 – et trykk vi bare kjenner i fragmenter, som alle har vært brukt til innbinding.

For vel 100 år siden ble omkring 40 blad av det oppdaget, noen i Universitetsbiblioteket i Uppsala, andre i Det kongelige bibliotek i København. Pussig nok supplerer fragmentene i Uppsala og København hverandre slik at de kan synes å skrive seg fra ett eneste eksemplar.

Enda pussigere er det da at vårt nyfunne fragment passer inn i en lakune, mellom to blad i Uppsala og et i København. Hører kanskje alle disse bladene til samme eksemplar, et «restopplag» som etter reformasjonen er blitt spredt for alle vinder – som makulatur – fra trykkstedet Lübeck?

Vårt blad er omtrent i A 4-format (som en fjerdedels avisside), og har vært brettet på tvers omkring et mindre hefte (en regnskapsbok)? En liten blyantnotis i margen opplyser hvordan det i sin tid er kommet til Bergens Museums bibliotek: «October 1899. Fra Rektor Henrichsens Bogsamling». Rektor ved Bergens Katedralskole Christian Henrichsen, d. 1898, var en god venn av Bergens Museum og en interessert medarbeider i den antikvariske avdelingen.

Hvordan han har fått bladet, kan vi bare gjette oss til: det ligger nær å tenke at en kjøpmann på Bryggen kan ha funnet det blant gamle papirer og så har forært det til den lærde rektor. Rimeligvis har ingen sett hva slags «manuskript» dette var.

Hva vi her i Bergen har av gamle og sjeldne trykksaker, er på mange måter latterlig lite: så også her. Av pergamenttrykk har Bibliothéque Nationale i Paris en samling på mer enn 2500. Det kongelige bibliotek i København har omkring 100 bind eller fragmentsamlinger; vi har bare dette ene bladet. Men det er i alle fall et unikum, og det har sin kulturhistoriske interesse: ganske ufrivillig og indirekte har vel en Hansakjøpmann på denne måten knyttet en «litterær forbindelse» mellom Lübeck og Bergen i reformasjonstida.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 4. november 1967. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)