Salmebøker og folkebøker

Gamle salmebøker hører vanligvis ikke til de mest interessante trykksaker i bibliotekene.De finnes gjerne i så mange eksemplarer (utgaver) at de sjelden har noen større antikvarisk verdi eller kuriositets-interesse. Men det hender , her som ellers er det et spørsmål om å komme langt nok tilbake i tida.

Universitetsbiblioteket i Bergen eier et eksemplar av Hans Thommissøns danske Salmebok, trykt i København 1582, som ingen andre samlinger har maken til. Dette er narurligvis nok til å gjøre boka til en godbit for antikvarar og boksamlere. Og på grunn av et spesielt avsnitt kan den også fortjene å presenteres her som en litteratur- og kulturhistorisk godbit, for en noe videre krets.

Som vanlig i eldre tid er salmeboka utgitt sammen med 4-5 andre kristelige småskrifter: først søndagstekstene (Epistler og Evangelier, som vi også finner i våre dagers salmebøker), dernest Luthers Lille katekismus, så en framstilling av Jesu lidelseshistorie, Passio (se illustrasjonen) en fortelling om «Jerusalems oc jødernis iemmerlige oc ynckelige Forstøring», og endelig en liten Bønnebok, «sammenskrevet» av den danske presten Rasmus Reravius. Eksemplaret er svært medtatt, og flere av skriftene er temmelig defekte. Av den siste, Bønneboka, mangler omtrent alt, så nær som en fortale.

Men selve Bønneboka er opptrykt og kan finnes så mange steder; Fortalen finnes derimot bare her, og den gir oss flere både kuriøse og viktige opplysninger.

For det første er den datert til 1575, dvs. at det må ha funnes et enda eldre trykk, som nå er sporløst tapt. For det andre kommer presten (eller boktrykkeren ?) her med en pussig klage over sin tids «litterære forhold». Verden har nok ikke forandret seg stort når det gjelder slike ting: også for 400 år siden måtte den «seriøse» litteraturen stri med konkurranse fra populær, lettvint og «tvilsom» underholdning: «Men wi see nu (dis wer) at mange naar de skulle vandre enten til Land eller Vand, da kiøbe sig Ugelspegels Historie, Sigismunda, Roluagen oc Hvilebøger, som de kalde, oc andet saadant Gieckeri, aff huilcke Ungdommen lærer ickon all Løsactighed, item hine wgudelige bedragelige Planete Bøger, som er ickon ret Bedrageri oc Guds bespaatelse …»

Nå ja det er vel også i våre dager flere som tar en kriminalroman til reiselektyre (f.eks i påskeferien) enn salmeboka – som vel egentlig skulle være eslet til lesestoff på den tid… Men om vi ser bort fra det religøse aspektet her, kan dette like gjerne minne om oss i vår tids klager over at ukeblader og dameromaner er så mye mer populære enn « ordentlige» bøker.

Av Fortalen fra 1575 kan vi også se hvilke «folkebøker» som har vært lest i Danmark (og Norge?) på denne tid, f.eks. historien om Till Eulenspiegel, og et par tyske Rollwagen-bychlein og Rastbychlein («Hvilebogen»). Delvis er også disse trykksakene siden gått tapt (i sin danske form) slik at vi bare kjenner til dem fra denne fortalen. De kan ligge nær å spandere noen ord ekstra på en spesiell type av disse folkebøkene: de wgudelige Planete Bøger», som nok er den tids motstykker til ukebladenes horoskoper i våre dager. Og noen spesielt «moderne» form for overtro eller «avgudsdyrkelse» er det naturligvis ikke – som man her kan se. Det bekrefter vel igjen Sigrid Undsets velkjente visdomsord: Menneskets hjerte forandres aldeles intet i alle tider.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 15. mai 1976, da i serien; Godbiter fra samlingene.)