Vår eldste bok

Dersom vi ville spørre en «vanlig publikummer» om hvilken bok som er Universitetsbibliotekets eldste, er det ikke urimelig at vedkommende ville svare: «Det må vel være en gammel Bibel».

Verdens eldste trykte bok er som de fleste boklig interesserte mennesker vet, Johann Gutenbergs «42 linjers Bibel» fra 1455-56. I løpet av de snaue 50 år, fram til år 1500, ble det trykt godt og vel 100 ulike bibelutgaver: de fleste på latin, men en del også på andre språk, som tysk, italiensk, tjekkisk og hebraisk(det gamle Testamente) – Det Nye Testamente i gresk original ble først utgitt av Erasmus fra Rotterdam i 1516. Men ingen av de tidligere Biblene har hittil funnet veien til Universitetsbiblioteket i Bergen.

Våre eldste trykte bøker var til 1976: en samling prekener for adventstiden, trykt i Nyrnberg 1479, en liten traktat av Thomas Aquinas om «kunsten å preke», fra 1483, og et verk om «landlivets gleder» (opus ruralium commodorum) fra 1486. Det er bare noen få bibeltrykk blant våre eldste bøker, og vår eldste «helbibel» var før 1976 Christian III’s danske fra 1550. Da et antikvariat i Oslo høsten 1976 sendte ut en stor katalog over «Bibler fra 8 århundrer», fant vi derfor grunn til å supplere vår samling av gamle bøker med en tidlig latinsk Bibel. Og dermed har den tenkte «vanlige publikummer» fått rett: vår eldste bok er nå en 500 år gammel Bibel, trykt i Venezia i 1476, av en fransk boktrykker med det nordisk-klingende navnet Nicolas Jenson (Se ellers biografiske opplysninger under.)

I boktrykkerkunstens historie er Nicolas Jenson et berømt navn(1), kjent blant typografer for et uvanlig harmonisk og vakkert typeutstyr, den såkalte «Jensons antikva»(2), som De kan se i det utsnitt i vår bibel som er gjengitt her.

En så gammel bok har naturligvis først og fremst interesse av bokhistoriske og typografiske grunner – ikke på grunn av innholdet som er velkjent fra før. Bibelen fra 1476 er et gjennomført sirlig arbeid, og vårt eksemplar er pent og velbevart.

De første sidene er utstyrt med håndmalte initialer, slik det var vanlig å gjøre med kostbare manuskripter på denne tid. De fleste bevarte eksemplarer av Gutenbergs Bibel er gjennomdekorert med håndmalte initialer og miniatyrer: men i denne, litt yngre utgaven er det bare omkring et dusin av dem.

Vår eldste bok er ikke noen stor sjeldenhet: det er registrert omkring 60 eksemplarer av den i offentlige biblioteker fra alle kanter av verden, «og tallrike andre» (privateide), i den store internasjonale katalogen over gamle bøker; Gesamtkatalog der Wiegendrucke.(Wiegendrucke eller «voggetrykk » er den tyske betegnelsen for såkalte «inkunabler»: bøker fra prentekunstens «spebarnsalder», dvs. før år 1500.) Vi har også atskillige bøker som er sjeldnere og mer verdifulle.

Vår originalutgave fra 1476 – bare 20 år etter Gutenbergs bibel – kostet oss vesentlig mindre enn de moderne faksimiletrykk av Gutenbergs verk, som vi fra tid til annen får tilbud på. Denne «verdens eldste bok» har nå vært reprodusert iallfall 4 ganger, senest av to forskjellige tyske forlag i 1975-76.

(1) Jenson, Nicolaus (c. 1420-80), italiensk Bogtrykker født i Frankrig. J. var opprinnelig Stempelskærer og Møntmester i Tours og blev 1458 af Karl VII sendt til Tyskland formentlig til Mainz, for der ar låre den nyopfundne Bogtrykkekunst og indføre den i Frankrig. J. reiste imidlertid efter sit Tysklandsophold til Italien, hvor han nedsatte sig som Bogtrykker i Venedig. Den første Bog med J.s Navn som trykker er Ciceros «Epistolae ad Brutum», der udkom 1470. I følgende ti Aar udsendte han ca. 150 Tryk, hovedsagelig videnskabelige Værker og latinske Klassikere. Hans Bøger hører i teknisk Henseende til de ypperste, Bogtrykkekunsten har frembragt, og bør især fremhæves for den prægtige skrift, senere kaldet Jenson antikva, hvormed de tryktes. J.s virksomhed bragte ham i årenes Løb både Anseelse og Velstand. Trykkeriet blev nedlagt 1481, Aaret efter J.s død. (Artikkelen er hentet fra Nordisk Leksikon for Bogvæsen. Oslo-Kbh-Sth. 1951-62, b. 1. s. 469.)

(2) Jenson Antikva, Trykskrift, skaaret af den berømte fransk-italienske Stempelskærer, Nicolaus Jenson i Venedig omkring 1470. Den blev senere forbillede for betydelige Skriftkunstneres Frembringelser, bla. Garamonds, Caslons og Morris’ skrifter. Englænderen Emery Walker har tegnet en Skrift, kaldet «Granach Press» Jenson Antikva», der fremkom omkring 1931. Det skal bemærkes, at den af The Monotype Corporation for nogle Aar siden under betegnelsen «Jenson Antikva» udsendte Bogskrift ikke er en Efterligning af den klassiske Jenson Antikva. (Ibid., b. 1. a. 469.)

(Artikkelen sto på trykk i Bergens tidende 8 januar 1977, i serien: Godbiter fra samlingene.)