Julie

Skuespiller Gustav Thomassen forærte i sin tid Bergens Museum noen løse ark med opptegnelser av Claus Fasting. Disse finnes nå i manuskriptsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Blant disse papirene ligger utkastet til en «Comoedie i tre Optog» med tittelen «Julie». Stykket har, såvidt vi kan se, ikke vært trykket, og det er heller ikke omtalt i litteraturhistoriene. Bare Francis Bull nevner det flyktig i en artikkel i tidsskriftet «Edda».

Manuskriptet består av åtte blad, og flere av dem er temmelig defekte.Teksten omfatter bare første og en del av andre opptog, og det er umulig å si sikkert om forfatteren stoppet med arbeidet her eller om resten av verket er gått tapt. En notis som Fasting

selv har føyd til nederst på siste side skulle tyde på at han ikke har fullført komedien. Der står: «Maaskee er det ikke den beste Opmuntring for en Forfatter, der ved nye Forsøg ville stræbe efter at oprette ved Flid hvad han mangler af Talenter.» Og like under:»Jeg vil ingen Uret gjøre Hr. Bredal før jeg veed om han har gjort mig nogen.»

Nå vet vi at Claus Fasting i 1770 dro til København og ble der i flere år. Vi må tenke oss at han har vist dette komedieutkastet til trønderen Bredal, som i sesongen 1771-72 var direktør ved Det kongelige teater, og at denne har forkastet det. I sin skuffelse har så Fasting skrevet de linjene vi nettopp siterte bak på manuskriptet. Francis Bull antyder at «Julie» kanskje er en oversettelse av en fransk komedie. Men det er vel like trolig at Fasting selv har forfattet utkastet,med franske komedier som forbilde.

I boksamlingen hans (som også er på Universitetsbiblioteket i Bergen) finnes en rekke komedier som meget vel kan ha tjent som modell for «Julie». Særlig original er komedien iallfall ikke. Hovedpersonen, den unge og vakre Julie, er forelsket i Valerius og avviser frieriet til sin prektige fetter, Erast. Valerius er en riktig fæl fyr. Han forfører piker i fleng, og i en og samme monolog godter han seg over at han; «trækker en gammel Nar af en Fader ved Nesen, ved at hykle for ham «… og «spiller en Tartuffes Rolle hos Julie.» I Julie raser da striden mellom hennes egen forelskelse og alle andres velmente advarsler:

«Enten maae nu De hade Valerius formeget til at see hans Fortienester, eller og maae jeg elske ham formeget, til at kunne see hans Feyl.» Lenger er ikke handlingen i stykket ført fram. Men det er opplagt at utgangen skal være lykkelig, d.v.s. at Valerius vil bli avslørt og straffet og Julie bli gift med Erast. Viktige personer i stykket er Julies fortørnede foreldre og to renkefulle tjenere som selvsagt heter Lisette og Johan. Og moralen i verket lar vi en av personene uttale: «Hvor let kan et Fruentimmer som ey kiender Verden forfalde til Daarlighed, som hun silde vil komme at fortryte.»

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 23. mars 1963 da i serien; Godbiter fra samlingene.)