Valgkamp 1847

Valgkamper har vært definert som perioder av politisk hukommelsestap som inntreffer med to års mellomrom. Å holde politikere til ansvar for sine handlinger skal visstnok være vanskelig. Mange kommentatorer bekymres over dette. Det fører til større avstand mellom politikerne og velgerne, hevdes det; noe som leder ut av en apokalyptisk visjon om en fatal svekkelse av det liberale demokrati.

Denne bekymring deltes også av Jørgen Schiwe i pamfletten ” En Kjøpstadsborgers Tanker om Norges nåværende Forfatning tilligemed en Samtale indeholdende Veiledning for Kjøbstadsborgere til en riktigere Fremgangsmaade ved Udkaarelsen af Valgmænd og Representanter.” utgitt i Christiania 26. august 1847 som et innlegg i valgkampen foran årets stortingsvalg. Da embetsmennene som representerte bye ”slet ikke fatter … den Stilling. Hvori størstedelen av de stemmeberettigede Indvaanere af Borgerstanden … i almindelighed befinder sig”, var det etter forfatternes mening nødvendig at ”Hovedstadens stemmeberetigede Borger … bør see seg om efter Mænd af sin egen midte, der. Der tilbørligen maatte kunne varetage Borgerstandens saavelsom det hele Statssamfunds Bedste”. Ellers kunne den ”flyvende misnøie” let ”gaa udover Kongemagt, Regering eller Grundlovsmæssig Forfatning”.

Misnøyen bunnet i denne ”forvidt drevne Concurrence og … de mest uforskammede Aagerrenter” på ”ikke under 12 og indtil 24 pCt. Og derover”, bygging av ”Boutikker, brilliant nok …, for at Hamburgernes og Jødernes varer skulle tage sig bedre du” slik at ”troskyldige Folk forblændes, narres, komme i Knibe og plyndres ved denne fripostige, men moderne Levemaade”. Det var den gang.

Pamfletten er på 36 sider, trykt hos W. Kirkgaard og ”tilkjøbs” hos forfatteren, som selv var boktrykker og bokhandler. Det er en lite trykksak, ulik våre dagers valgmateriell- Formen er også ulik forskjellig. Pamfletten har tre deler: En innledning, med en flengende kritikk av bankvesenet og av liberaliseringen av næringslivslovgovningen, opptar de 11 første sidene. Forfatterens argumenter presenteres i en politisk enakter, en ”samtale” mellom ulike medlemmer av kjøpstadsstendene som foregår på et dampskip på vei fra Christiania til Drøbak.

Han avslutter med et opprop til sine medborgere om å velge fire navngitte personer, to embetsmenn og to borgere til Stortinget.

Trykket er anonymt. Det er ikke underlig. Grunnlovens paragraf 100 til tross var datidens øvrighet ikke like blid på ”frimodige ytringer om Statsstyrelsen”, spesielt ikke fra de lavere stender. ”Agter De Dem ad Amerika til ? er embetsmennenes kommentar til de meninger forfatterens alter ego, håndverkeren, hevder i samtalen.

Schive tilhørte de radikale, opposisjonelle kretser i Christiania. Han var dansk av fødsel. Kom til Norge med et avbrutt teologistudium bak seg og livnærte seg som huslærer, boktrykker, publisist og journalist i Moss og Christiania. Han utga fra 1828 til 1833 avisen ”Nyeste Skilderie af Christiania og Stockholm”. ”En Kjøbstadborgers tanker …” er den eneste av hans politiske skrifter som Halvdan Koht har inkludert i bibliografien over politiske leilighetsskrifteri i Norge 1830 – 1850. (Norsk forfatterlexicon 1814-1880 – VI.) Men hans 13 pamflette, de fleste anonyme, ruver likevel. Det ble utgitt uhyre få politiske trykksaker i denne tiden. I valgåret 1847 bare seks. Han døde i Kristiania i 1879.

Og det bør vel nevnes at ingen av hans fire utvalgte fant nåde for velgernes øyne, verken som representanter, varamenn eller kandidater,. Og det får være en påminnelse om at man ikke skal tro alt man leser i valgmateriell.