Matematisk institutt fyller 75 år
Matematisk institutt feiret sitt 75-års jubileum med blant annet pølser, kake, taler og debatt om hvor matematikken går fremover.
Hovedinnhold
Siden 1949 har Matematisk institutt offisielt vært en viktig del av fakultetet og Universitetet i Bergen. Samtidig som instituttet formelt setter startet opp i 1949, strekker universitetets store og tunge realfaglige forskning seg tilbake til 1825 og opprettelsen av Bergens Museum. De historiske linjene ble blant annet trukket frem av dekan Gunn Mangerud i hennes hilsningstale til jubilanten.
Instituttet som ble opprette i 1949 besto av Ren- og Anvendt matematikk. Og som det så flott står i UiBs historie (Bind II s. 152)
«Ren matematikk er regnet som et klassisk dannelsesfag som gir skolering i logisk tenkning. Det er derfor et sentralt skolefag, og det var nokså selvfølgelig et av de første fagene det nye universitet måtte tilby.»
Vi som er her mener nok at matematikk er mye mer enn et «sentralt skolefag», både som disiplin i seg selv, men også gjennom betydningen for samfunnet, blant annet reflektert gjennom alle anvendelsene av faget. Matematikk inngår også som verktøy i nær sagt alle former for vitenskap naturvitenskap, samfunnsfag, medisin og musikk – for å nevne noen.
Et institutt og fag i endring
Etter pølser, kake, hilsningstaler, foredrag om instituttets historie og omvisning på VilVite, var det tid for debatt. Under tittelen «Hva ser vi for oss innen matematikken fremover?» ledet professor ved matematisk institutt Bjørn Dundas et panel bestående av Inga Berre, Erlend Grong, Gunnar Fløystad, Hans Skaug og Sigrunn Eliassen. Et gjennomgående tema for debatten var endringer ved instituttet de siste 10-20 årene.
- Siden jeg begynte å studere har det vært store endringer ved instituttet. F.eks. så hadde vi tidligere en stor gruppe innen tallteori, i dag så har vi ikke et tallteorikurs en gang, sa Erlend Grong.
I tillegg til at instituttets faglige sammensetning har endret seg, har matematikken som fagdisiplin åpnet seg mer opp. Inga Berre trekker frem at en i dag oftere jobber i større grupper og med mer komplekse problemstillinger.
- Før så jobbet en med egen kode litt lukket og så på det som et konkurransefortrinn, nå deler vi mer og vi fasiliteter for videre arbeid med det en jobber med. Mer åpenhet handler delvis om at det er blitt enklere å dele, men det handler også om at vi løser større og mer komplekse problemstillinger der en trenger ulike verktøy og løsninger, sa Berre.
Innen Berres fagfelt, beregningsmatematikk, er digitale tvillinger et de store og komplekse feltene som krever både åpenhet og tverrfaglig samarbeid. Både innad mellom ulike deler av matematikken, men også mellom ulike fagfelt.
- Innenfor store sektor som blant annet helse og energi ser vi at digitale tvillinger er på fremmarsj. Når en jobber med slike store tverrfaglige prosjekt er det viktig at det er forskningsmessig interessant for begge parter slik at ikke den ene sørver den andre, sa Berre.
F.v. Erlend Grong, Gunnar Fløystad, Sigrunn Eliassen Inga Berre og Hans Skaug.
Nye vs. gamle fagfelt
Kunstig intelligens er et av flere spennende fagfelt der matematikk spiller en sentral rolle i utviklingen videre. Samtidig som det skjer mye spannede er Gunnar Fløystad, Inga Berre og Hans Skaug opptatt av at byggingen av nye fagmiljø og fagfelt må skje nedenfra og opp, og ikke ovenfra og ned.
- Initiativet til å jobbe med nye og spennende fagfelt må komme ut fra et initiativ fra den enkelte. Vi må være fri, søkende og gripe de mulighetene som kommer forbi. I den forbindelse er det viktig å treffes, snakke sammen, få ideer om hva som kan gjøres, hva andre driver med. Kanskje er veien kortere over til andre enn en tror, sa Hans Skaug.
Inga Berre trekker i tillegg frem at det er viktig å bygge på eksisterende fagmiljø.
- Vi er et lite institutt, kan ikke forske på alt. De som kommer inn, bør støtte opp om det som allerede er der slik at vi ikke smører oss for tynt utover. Å bygge fagmiljø, gunstig for studenter og ansatte og særlig Phd-studenter, sa Berre.
Kjønnsbalanse og tiltak for å bedre den ble også diskutert av panelet. Gunnar
Fløystad trekker frem særlig to utfordringer det må jobbes med.
- En, prosessen for å få jobb i akademia er ikke veldig lett. Karriereløpet er et problem og en konkurrerer med matematikere fra hele Europa når en stilling først lyses ut. To, vi må få flere flinke jenter til å begynne med matematikk, og ikke f.eks. medisin, sa Fløystad.
Erlend Grung løftet videre viktigheten av å følge opp gode potensielle kandidater.
- Vi må ha være strategisk og ha mer fokus på kandidater som vi kjenner. Nå det er så og så mange år til noen går av, da må vi planlegge godt og løfte gode søkere. Vi må også se på om det f.eks. finnes mulighet for mellomfinansiering eller andre tiltak for å få flinke inn, sa Grung.
Bedre dialog viktig for å løfte utdanningen
Innen utdanning og undervisning skjer det også større endringer ved instituttet. Blant annet jobber instituttleder Antonella Zanna Munthe-Kaas med omlegging til aktiv undervisningen i MAT101. For å lykkes med omleggingen og for å flette matematikken sammen med andre fagfelt, trekker visedekan for utdanning Sigrunn Eliassen viktigheten av god dialog og gode problemoppgaver.
- Studentene setter ofte ting i bås. Dette tilhører matematikkskuffen og den åpner de ikke når de f.eks. jobber med biologi. Derfor er det viktig med god dialog og gode problemoppgaver slik at studentene fra de 34 programmene som bruker disse emnene kan oversette matten tilbake til fysikken, biologien osv, sa Eliassen.
