Aarebrot og Evjens nye bok ser på reformasjonens politiske aspekter

«Reformasjonen. Den store historien», gikk i trykken dagen før Frank Aarebrot døde. I kjent stil, trekker Aarebrot og Evjen lange linjer mellom historiske hendelser og nåværende politiske systemer, med delkapitler som; «Protestantismens rolle for de siste 500 års samfunnsutvikling». 

I lys av reformasjonen så Europa enorme omveltninger politisk så vel som religiøst. Reformasjonen har;  

- Fremmet både eneveldige diktaturer og demokratisering. Den har gjort religionen mer inderlig, men også fremmet sekularisering. 

To forhold analyseres gjennom boken; en kartlegging av kreftene i Luthers tid som gjorde reformasjonen mulig, og de konsekvensene protestantismen har hatt på den påfølgende samfunnsutviklingen. Reformasjonen og dens politiske forutsetninger og konsekvenser, har vært tema tidligere for Aarebrot og Evjen. 500-årsjubileumet åpnet muligheten for et dypdykk i temaet.

Tre sentrale fenomener

- De utviklingstrekkene som førte til reformasjonen, kom også til å få en rekke andre konsekvenser. Det var allerede før reformasjonen fyrster som prøvde å bli mer uavhengige av den tysk-romerske keiseren, som etter britisk og fransk mønster gradvis prøvde å etablere en enda sterkere kongemakt. Denne dynamikken fortsetter. Fyrstene støtter reformasjonen. Den tysk-romerske keiseren er sentral i motreformasjonen, som fører til 30-årskrigen.

En av de sentrale konsekvensene av reformasjonen, er ifølge Aarebrot og Evjen utviklingen av den moderne staten.

- Konflikter skaper sterke stater. Som Charles Tilly formulerte det, kriger skaper stater og stater skaper kriger. Gjennom konflikt og krig får styresmaktene en unnskyldning for å skjerpe kontrollen over egne innbyggere, og en konsekvens av dette er at statene blir sterkere. Dette så vi i Spania som ble samlet gjennom kamp mot Maurerne. Frankrike og England gjorde dette med hverandre gjennom den lange hundreårskrigen. Det samme var tilfellet med religionskrigene, forklarer Evjen. I tillegg kom de viktige fredsavtalene i kjølvannet av disse krigene, som førte til gjensidig anerkjennelse og tydelige grenser.

Fokuset på den personlige troen, førte også til en utvikling av det moderne folkefellesskapet. Latin, som hadde fungert som kirkespråk, ble gradvis dyttet bort til fordel for lesing av Bibelen og gudstjenester på eget språk.

- Dette skaper et nytt og annerledes samhold mellom folk, hvor den som kunne latin, gradvis ble mindre viktig.

Reformasjonen bidro også indirekte til utviklingen av demokratiet. Flere får en stemme.

- Det oppstår religiøst blandede territorielle enheter og kompromiss må inngås. Disse konfliktdempende mekanismene har demokratiske ringvirkninger. Tenk på USA for eksempel, man måtte komme opp med nye løsninger, for å få fredelige, religiøst mangfoldige stater.

Men var det dette Luther planla? Absolutt ikke, sier Evjen.

Hvem sin reformasjon?

Luther er blitt stående som selve symbolet på reformasjonen. Han mistet imidlertid raskt kontrollen over sin egen reformasjon, og døde som en sint og deprimert mann.

- Det er en god story, men Luther er ikke nødvendigvis det mest essensielle i seg selv. Andre reformatorer tok ting enda lengre, spiste pølser offentlig i fasten. Fyrstene og Luther var gjensidig avhengig av hverandre, beskyttelse i bytte mot legitimitet. Prestene måtte forkynne det nye budskapet, om igjen og om igjen.

Luther ble tvunget til å godta hendelser og utviklinger han selv ikke stod inne for. Som da fyrst Philipp av Hessen var lei av sin kone og ville ha en ny. Siden skilsmisse var uaktuelt, tok han en kone til, med henvisning til det gamle testamente. Men i klassisk katolsk lære er dette strengt forbudt. Maktspillet gikk langt fra alltid i Luthers favør. Hans innvendinger var ikke i utgangspunktet ment å være et startskudd for individualisering og demokratisering.

Andre tok reformasjonen enda lengre. I Genève etablerte Jean Calvin et strengt religiøst styre.

- Dette kan minne om et protestantisk Taliban. Folk ble kastet ut av husene sine midt på natten, og antatte kjettere ble brent på bålet.

Vår kristne kulturarv

Boken ønsker å få leseren til å tenke over vår kristne kulturarv. Protestantismen er så mye, og var også et politisk fenomen.

- Luthers lære angrep ikke bare den katolske kirkes religiøse lære, men også dens inntektsgrunnlag, og dermed dens mulighet for konsolidering av makt.

Evjen tror den katolske kirkens påpasselighet ble styrket som følge av reformasjonen.

- Den katolske kirken var mye mer åpen for nye impulser før reformasjonen. Etter reformasjonen ble den katolske kirken nødt å stamme litt inn for å være enhetlige, for å stå enda sterkere fast ved sin lære. Synet på den katolske verden som bakstreversk en periode blir litt feil, den konservative tolkningen kom mye på grunn av møtet med reformasjonen.

En tredjedel av verdens befolkning regnes i dag for å være kristne, og mellom 800 og 900 millioner av dem for å være protestanter. Men protestantismen har lidd stor grad av fragmentering, og tilhørerne er spredt i store grupper som metodister, kalvinister og lutheranere i et samfunn svært ulikt det Luther opererte i.

Det finnes mange versjoner av historien om reformasjonen, men det er allment akseptert at den var med og formet dagens Europa. En tolkning er at økte leseferdigheter førte til en utdanningsrevolusjon, og at Luthers kritiske spørsmål til etablerte tradisjoner inspirerte det moderne kritiske mennesket og vitenskapsrevolusjonen. Et annet syn kan være at reformasjonen, og den prosessen Luther startet, var en katastrofe for Europa. Krigene som fulgte drepte millioner av mennesker og ødela uerstattelige kulturskatter. De nye statskirkene ble brukt som verktøy for å innføre enevelder, hvor autoritære styrer og ideer fra den lutherske kirke ble forent. Denne sterke staten ledet så verden inn i to ødeleggende kriger før man forstod hvor ødeleggende den var. Teologiske diskusjoner ble ofte erstattet av bokstavtro fundamentalisme.

- Hverken den rent positive eller rent negative fremstillingen er korrekt, men heller ikke helt feil. Reformasjonen har uten tvil hatt stor innflytelse på samfunnsutviklingen, men det er reformasjonens interaksjon med andre trekk i samfunnsutviklingen som er interessant, ikke direkte årsaksforhold, avslutter Aarebrot og Evjen.