Syria-krigen 10 år: 5,6 millioner syrere har flyktet ut av landet

I 2021 går Syria-krigen inn i sitt tiende år. Krigen har hatt ødeleggende konsekvenser for Syria, landets innbyggere, og regionen, og drevet nærmere 13 millioner mennesker på flukt både innad i landet og ut av landet (se faktaboks). 

Totalt har 5,6 millioner flyktet ut av landet siden krigens utbrudd, og det er naboland som Tyrkia, Jordan, og Libanon som huser majoriteten av syriske flyktninger i dag. 

• Les også: Fremmer flyktningvern i et turbulent politisk klima.

Jussprofessor og forsker i PROTECT-prosjektet, Elspeth Guild, illustrerer denne skjevfordelingen ved å peke på at Tyrkia, med sine 85 millioner innbyggere, huser 3.6 millioner syriske flyktninger, mens Europa, et kontinent med over 500 millioner innbyggere, totalt har tatt inn 1 million syrere.

– Europa har gitt omfattende økonomisk støtte til syriske flyktninger i regionen, og fremmet utdanning for fordrevne syriske barn slik at de ikke skal bli en ‘fortapt generasjon’, men kontinentet har ikke akkurat åpnet dørene på vidt gap for disse flyktningene, sier Guild.

Jussprofessor og PROTECT-forsker Elspeth Guild mener Europa har gjort for lite for å hjelpe syriske flyktninger i løpet av de ti årene borgerkrigen har pågått. Pandemien har gjort situasjonen enda vanskeligere for både flyktninger og vertsland, forteller FNs høykommissær for flyktninger.

Foto/ill.:

Kingsley Napley

– De har heller prioritert grenseordninger hvis virkning er å holde syrere i regionen de kommer fra, selv om de ikke er trygge der.

Guild refererer til at flere av nabolandene som mange syrere flykter til, som Libanon, har nektet mange flyktninger innreise, uavhengig av hvilken skjebne som venter dem tilbake i Syria. Europeiske land har heller ikke tilbudt å hjelpe til med omplasseringen av disse flyktningene, sier Guild:

– I stedet blir mange av de syriske flyktningene som ønsker å finne trygghet i Europa avvist på grensene og vist tilbake til Tyrkia, både av nasjonale og europeiske grensevakter (Frontex). Selv om Frontex ved flere anledninger har bestridt sin rolle i slike ‘pushbacks’, er det klare bevis for at det skjer.

FN og EU-lederes oppfordring til europeiske land om å holde både hjerter og lommebøker åpne for syriske flyktninger har gått uhørt - til skam for Europa som kontinent, konkluderer Guild.

Et barn i ruinene etter brannene i Moria-leiren på den greske øyen Lesvos den 8. september 2020. 80 prosent av alle syriske flyktninger er kvinner og barn, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger. 17 prosent av de 18 000 flyktningene som fortsatt er igjen på Lesvos etter brannene er syrere.

Foto/ill.:

Yousif Al Shewaili / Oxfam

Pandemien gjør sårbare flyktninger enda mer sårbare

I følge FNs Høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, er Syria-krisen den største humanitære flyktningkrisen i vår tid. Han har ved flere anledninger etterlyst mer internasjonal oppmerksomhet og støtte for syriske flyktninger – et behov som har blitt ytterligere forsterket etter utbruddet av Covid-19:

– Covid-19 har hatt akutte og ødeleggende konsekvenser for syriske flyktningers liv og deres vertsland i regionen. Samfunnets aller mest sårbare – inkludert flyktninger – har mistet sin allerede magre inntekt. De faller nå enda dypere ned i fattigdom og gjeld, uttalte Grandi under konferansen Supporting Syria and the Region i Brussel i juni i 2020. 

Grandi konkluderte sin virtuelle appell med å minne verdenssamfunnet på sine forpliktelser:

– Det internasjonale samfunnet må komme sammen og tilby en bærekraftig og forutsigbar løsning for syriske flyktninger og de landene og samfunnene i regionen som så generøst har huset dem i mange år, sa Grandi.

Og så eksploderte det i Beirut

Pandemien har også forverret forholdene for flyktninger i vertsland preget av politisk og økonomisk ustabilitet, som Libanon.

Situasjonen i Libanon, landet som huser nesten èn million syriske flyktninger, ble ytterligere mer komplisert da landets hovedlager for korn eksploderte i havnen i hovedstaden Beirut den 4. august 2020. 

Libanon er et av Syrias naboland som har tatt i mot flest flyktninger. I dag utgjør de 20 prosent av Libanons befolkning, noe er den høyeste andelen flyktninger per innbygger i verden.

Foto/ill.:

UNHCR

En offisiell uttalelse fra den Europeiske kommisjonen fremhever eksplosjonens alvorlige konsekvenser for de mest sårbare gruppene i landet - inkludert syriske flyktninger:  

Den alvorlige situasjonen som har oppstått som resultat av landets politiske tvist og sosio-økonomiske krise, har blitt forsterket av korona-pandemien og eksplosjonen i havnen, og den fortsetter å skade folks kjøpekraft.

Syriske flyktninger og sårbare libanesere sliter nå med å kjøpe mat, betale leie og få tilgang på helsehjelp. Beirut-eksplosjonen resulterte i 200 dødsfall og over 7500 skadde. Områder nær havnen som fortsatt har behov for omfattende reparasjoner, er blant byens fattigste og hjem til sårbare libanesere, migranter, og flyktninger. 

Mer enn 12 000 mennesker ble hjemløse da Moria-leiren, Europas største flyktningleir, brant ned. Flyktningene som ble evakuert ut av den brennende leiren måtte ta til Lesvos’ gater for å finne husly. Situasjonen i Moria har blitt beskrevet som et gravsted for menneskerettigheter av PROTECT-forskerne Evgenia Iliadou og Theofanis Exadaktylos, som forsker spesifikt på flyktningers rettigheter på Lesvos.

Foto/ill.:

Yousif Al Shewaili / Oxfam

Ligger løsningene i nye, ikke-bindende avtaler?

Siden Syria-krigens utbrudd i 2011, har vertsland, grenseland, organisasjoner, aktivister og politikere argumentert for at verdenssamfunnet må komme sammen for å finne bedre og langvarige løsninger for det høye antallet syriske flyktninger som krisen har produsert.

FNs migrasjons- og flyktningplattform, vedtatt i 2018, har blitt omtalt som ett steg i riktig retning fordi de promoterer en jevnere og mer rettferdig fordeling av verdens flyktninger globalt. 

I dag er nemlig 60 prosent av verdens flyktninger fordelt på kun ti land og 85 prosent av alle flyktninger bor i fattige utviklingsland som er dårlig rustet til å huse den økende flyktningstrømmen. 

PROTECT-prosjektet, ledet av Professor ved institutt for sammenlignende politikk, Hakan G. Sicakkan, studerer hvorvidt de to nye flyktning- og migrantavtalene kan bidra til å skape bedre beskyttelsesmuligheter for flyktninger, og om de kan lede til mer og bedre globalt samarbeid om flyktningsspørsmål.

Selv om avtalene er juridisk ikke-bindende, er de en forlengelse av forpliktelsene i Flyktningkonvensjonen fra 1951, som gir alle flyktninger rett til å søke beskyttelse mot forfølgelse. 

Det mest sentrale elementet i konvensjonen er non refoulement-prinsippet - forbudet mot å returnere flyktninger til hjemlandet eller til et annet utrygt område hvor de risikerer forfølgelse eller tortur.

I videoen under forteller prosjektleder Hakan G. Sicakkan kort om flyktningplattformen og hvordan PROTECT-prosjektet forsker på den:

Sicakkan har også blitt oppnevnt som medlem i FNs globale nettverk av migrasjonseksperter, som blant annet skal evaluere staters evne til å implementere de nye migrasjons- og flyktningplattformene.

Flytkningplattformen er formet av Syria-krisen

Etter at flyktningplattformen ble vedtatt på FNs generalforsamling i 2018, poengterte FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi, at Syria-krisen, og presset den har skapt på naboland i regionen, har vært en av de viktigste grunnene til å forsterke internasjonalt samarbeid om flyktningstrømmer:

– Flyktningplattformen var i stor grad formet av regionens opplevelser og deres erfaringer med å ta imot syriske flyktninger, sa Grandi.

Blant plattformens målene er å lette presset på vertsland, øke flyktningers selvstendighet ved å skape tilgang til arbeidsmarked og yrkesfaglig utdannelse og erfaring, få til relokalisering av de mest sårbare syriske flyktningene, og skape alternative muligheter for relokalisering via tilgang på studentvisum eller stipendordninger.

• Les også: EU forkaster Dublin-avtalen og lanserer ny asyl- og migrasjonsavtale: – Ny asylordning kan bli vanskelig å få til, forklarer Hakan G. Sicakkan

– Flyktningplattformen er innovativ fordi den oppfordrer land til å inkludere flyktninger og skape samarbeid med flere ulike typer partnere og aktører i vertsland. Slike initiativer er viktige når man skal utvikle rettferdige, systematiske, og alternative løsninger for relokalisering av flyktninger - og gi dem fremtidsmuligheter, skrev PROTECT-forskerne Idil Atak, Jona Zyfi og Zainab Abu Alrob i en nylig bloggpost på prosjektets hjemmeside.

Antall mennesker på flukt øker hvert år

20. juni 2021 markeres Verdensdagen for Flyktninger. Ved utgangen av 2019 var 80 millioner mennesker verden over på flukt, det er en økning på nesten 10 millioner fra året før - og en dobling fra 2014. 

Aldri før har flere mennesker hatt behov for relokalisering.

• Les også: Aldri før har flere mennesker vært på flukt

– Det er vanskelig å forutse hvordan verdenssamfunnet kommer til å respondere på det økte presset om å akseptere flere flyktninger - både fra Syria og andre konfliktfylte områder, sier Dario Mazzola, postdoktor ved UiB og forsker i PROTECT-prosjektet.

Foto/ill.:

Dario Mazzola, UiB

– Det kan hende man ser en økning i samarbeid med eksterne tredjeparter, slik EU gjorde via Libanon- og Jordan-avtalene, og EU-Tyrkia-avtalen fra 2016. Men vi ser også et økt kontrollbehov - eller forsøk på å kontrollere flyktningstrømmene, spesielt i grenselandene, sier Mazzola.

Så har det vært noen overraskende og uvanlige åpninger, som at Tyskland tok 1500 flyktninger etter at flyktningleiren Moria brant ned i september 2020, påpeker Mazzola.

Likevel tegner han et dystert bilde av dagens situasjon:

– Hvert år når antall mennesker på flukt nye høyder. Men poenget er ikke hvorvidt antall flyktninger er høyere i dag enn etter andre verdenskrig. Poenget er at hver flukt, og hvert mislykkede forsøk på å hjelpe er en tragedie, og alle massive flyktningstrømmer er humanitære katastrofer.