Kan øremerket valgkampstøtte øke kvinneandelen i nasjonalforsamlingen?

Artikkelen ALTERNATIVES TO GENDER QUOTAS: ELECTORAL FINANCING OF WOMEN CANDIDATES IN MALAWI, som trykkes i siste utgave av tidsskriftet Representation, tar utgangspunkt i at regjeringer over hele verden har i den siste tiden skrevet under på internasjonale avtaler hvor de binder seg til å øke andelen av kvinner i politiske beslutningsorgan. Dette har skapt en nyvunnet interesse blant akademikere for ulike strategier som kan føre til en jevnere kjønnsbalanse i nasjonalforsamlinger verden over.

Det interessante er at selv om disse studiene ofte tar utgangspunkt i en økonomisk tilbuds- og etterspørselsmodell, så fokuserer storparten av litteraturen på strategier som er ment å høyne etterspørselen etter kvinnelige politiker, som for eksempel ulike former for kvoter. Betydelig mindre fokus er blitt rettet mot tiltak som utfordrer tilbudssiden: hva er det som kan gjøre kvinner mer motiverte og kapable til å utfordre sine mannlige meningsfeller i politiske nominasjonskamper? 

I denne studien undersøker Happy M. Kayuni (University of Western Cape) og førsteamanuensis Ragnhild L. Muriaas ved Institutt for sammenliknende politikk hvordan øremerket valgfinansiering av kvinnelige kandidater kan komplimentere eller fungere som et substitutt for valgkvoter ved å analysere en kjønnsbalansekampanje foran valget på nasjonalforsamling i Malawi i 2009. Med donorer som FN og den norske ambassaden i Malawi i ryggen, lanserte regjeringen en kampanje der kvinner ble støttet finansielt. Kampanjen hadde derimot mindre effekt enn ønsket. Kampanjen hadde som mål å øke andelen av kvinner i nasjonalforsamlingen med hele 37 prosentpoeng (fra 13 til 50 prosent), men endte opp med 22 prosent kvinnelige parlamentarikere.

Analysen av valgprosessen viste derimot at det var flere problemer knyttet til kampanjen. For det første unnlot mange kvinner å kjempe om å vinne frem i partinominasjonsrunden og heller satse på å bli valgt som uavhengige kandidater, noe som jo ikke utfordrer kvinners stilling i partiene. I tillegg ble det stilt spørsmålstegn ved lojaliteten til kvinner som vant frem i partienes nominasjonskamper. Var de egentlig 'ekte' partifeller eller kun et produkt av kampanjen? Studien konkluderer med at selv om øremerket valgfinansiering kan ha en viss effekt på kvinners mulighet til å vinne frem i valgnominasjoner og at man også omgår en del av de negative sidene til kvotering, så har en slik strategi andre utilsiktede konsekvenser.