Hvordan ta gode beslutninger når ekspertisen mangler svarene?

– Tall og utregninger er ikke tilstrekkelig for å kunne håndtere den samfunnskrisen som pandemien har utløst, sier professor Jeroen van der Sluijs.

Jeroen van der Sluijs publiserte nylig essayet Post-Normal Pandemics: Why Covid-19 requires a new approach to science i tidsskriftet Discover Society sammen med kollegaene Bruna de Marchi, Andrea Saltelli og Silvio Funtowicz. I essayet etterlyser de en ny debatt om hvordan vi bruker vitenskap som grunnlag for å ta beslutninger når ekspertisen mangler svarene.

Sprikende og mangelfull kunnskap

– Situasjonen har utløst en samfunnskrise og behovet for å finne svar gjennom vitenskapen har aldri vært større. Samtidig opplever vi at kunnskapen vi har å forholde oss til er sprikende og mangerfull. Det viser at tiden er inne for en ny tilnærming til hvordan vi bruker vitenskap som beslutningsgrunnlag, hvor vi også inkluderer kunnskap som ikke nødvendigvis kan måles i tall, sier Van der Sluijs.

I det EU-finansierte prosjektet RECIPES jobber han blant annet med å se på hvordan det såkalte ‘føre-var’-prinsippet kan brukes slik at innovasjon ikke går på bekostning av helse og sikkerhet for personer og miljø.  I forbindelse med Covid-19-epidemien har han og kollegaene i forskerteamet søkt om midler for å utvide forskningsprosjektet til å inkludere studier av hvordan ‘føre-var’- prinsippet kan gi innovative løsninger på en akutt, global trussel mot folkehelsen.

Hvordan måle ringvirkninger?

– Konkret vil vi se på hvordan utprøving av vaksiner mot Covid-19 kan komme til å legge press på etiske og samfunnsmessige normer når kliniske studier skal utføres under tidspress. Vi vil også se på spørsmål knyttet til rettigheter, finansiering, deling av kunnskap, lover og reguleringer, forklarer Van der Sluijs.

Covid-19 er en krise som berører alle sider av samfunnet. Da må også modellen som legges til grunn for beslutninger gjenspeile flere forhold enn den gjør i dag, mener van der Sluijs.

– Myndighetene jobber utfra en modell basert på det vi vet, tror vi vet og håper at vi vet. Samtidig har krisen vist at den gir store ringvirkninger som ikke kan måles i tall, og som derfor ikke er tatt med i risikovurderingen. Dette er en utfordring når vi skal måle effekten av ulike tiltak, og vil også gjøre det vanskelig å navigere når vi åpner opp samfunnet igjen, mener Van der Sluijs.

Ny tilnærming til samfunnskriser

Han håper at forskningen i RECIPES skal føre til nye måter å anvende ‘føre-var’-prinsippet på, og at det vil gjøre det mulig å skreddersy løsninger som balanserer risiko og innovasjon på en fruktbar måte.

– For å få dette til må vi inkludere mange ulike faktorer, som for eksempel individuelle forskjeller mellom land og kulturer, og samtidig forstå hvordan ulike vitenskaper kan kobles sammen på nye måter. Målet er å lære mer om hvordan vi kan håndtere fremtidige samfunnskriser - som pandemier og globale klimautfordringer.