Master i bærekraft – et studium for fremtiden

Vi har bare én klode, med en begrenset mengde ressurser. Dersom vi fortsetter å leve slik vi gjør nå, vil vi skade livsvilkårene for mennesker som kommer etter oss, og for mye av livet på jorden. 

– Vi trenger å kunne møte utfordringene som resten av det 21. århundret vil stille oss ovenfor. Dagens studenter er fremtidens borgere, yrkesutøvere og beslutningstakere, det er viktig at de har kunnskap om bærekraftig utvikling, sier førsteamanuensis i vitenskapsteori, Kjetil Rommetveit.

Sammen med kolleger fra ulike fagfelt har han utarbeidet et eget masterprogram i bærekraft.

Nødvendig med samarbeid på tvers 

– Å leve bærekraftig er forsøket på å leve innenfor klodens og økosystemenes grenser, på måter som også er samfunnsmessig og demokratisk ansvarlige og akseptable. Dette må vi altså få til uten å ødelegge mulighetene til gode liv for fremtidige generasjoner av levende vesener på denne kloden, sier Rommetveit.

– Hele verden står overfor utfordringer knyttet til klima og tap av artsmangfold. Her i Norge må vi for eksempel prøve å komme oss bort fra fossile energikilder. Det er ikke så enkelt når minst en tredjedel av økonomien vår er bundet opp til produksjon og salg av fossile energikilder, utdyper han.

Det er utfordrende å skulle løse bærekraftsmålene, og det finnes ikke opplagte svar på hvordan vi skal klare det. Ingen fagdisiplin kan løse disse målene alene, vi har behov for å jobbe sammen på tvers av fag, og mellom vitenskap og samfunn. 

På det nye masterstudiet vil studentene få kunnskap om bærekraft sett fra ulike fagfelt, som biologi, juss, klimavitenskap, historie og samfunnsvitenskap. 

Teknologi alene er ikke nok

Dersom store deler av samfunnet skal endres, er det ikke bare et vitenskapelig eller teknologisk spørsmål. Utfordringene omfatter grunnleggende institusjoner. Rommetveit trekker frem en høyst aktuell problemstilling, hvor juss og politikk forholder seg til hverandre i spørsmålet om bærekraft.

– Rettslige rammeverk er sentrale for politikkutforming, og de finner vi på flere nivå, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For fremtidige politikere, forskere, aktivister, entreprenører eller forretningsfolk er det helt sentralt å kjenne til disse strukturene. I tillegg er det også sånn at vi både i Norge og internasjonalt ser flere og flere tilfeller av at ulike aktører tar rettsystemet aktivt i bruk, se bare på Klimasøksmålet. Her er det miljøaktivister som mener at de tradisjonelle politiske kanalene ikke strekker til, og som derfor forsøker å vinne frem gjennom rettsystemet. 

– På det nye masterstudiet vil vi ta for oss konkrete problemer fra det virkelige liv, gjerne slike som inngår i konfliktfylte spørsmål, forteller Rommetveit, og gir noen eksempler.

Skal vi bruke landområder til å fange opp CO2, skal vi dyrke marken, eller skal vi legge til rette for infrastruktur nødvendig for fornybare energikilder? Skal vindmøllene og det globale klimasystemet ha forrang, eller det lokale landskapsvernet? Hvem skal være med å bestemme i disse sakene, og basert på hvilke typer av kunnskap? Hva er forholdet mellom vitenskapelig og politisk ekspertise i FNs klimapanel?

Skal bidra i arbeidet for bærekraft

Rommetveit mener studiet vil passe for studenter med en aktiv interesse for samfunn og miljøspørsmål, og for sammenhengene mellom samfunn og økosystemer. Studentene kan velge å spesialisere seg innen et av tre områder: klima og energiomstilling, marin bærekraft, eller globale samfunnsutfordringer. 

– Undervisningen vil spenne bredt, med bidrag fra svært gode forelesere fra ulike fagmiljøer, kombinert med et praktisk og problembasert fokus. Som et klassisk breddeuniversitet vil vi ha fokus på kunnskap, på egenarten til de ulike fagene, og hva som skjer når de bringes sammen i tettere samarbeid, forteller han.

– Men også, mer konkret, hva vil det si å jobbe sammen i tverrfaglige prosjekter, og hvilke praktiske og teoretiske ferdigheter fordrer denne typen samarbeid?

Studentene vil jobbe sammen med andre engasjerte studenter for å få en bedre forståelse av de globale utfordringene rundt bærekraft. Det legges opp til aktiv læring både i grupper og individuelt, hvor studentene selv spiller en nøkkelrolle i sitt eget studieopplegg. 

Målet er at studentene skal sitte igjen med ferdigheter og kunnskap innen vitenskap og samfunn som er relevant for å kunne bidra i arbeid for bærekraft.