Bergen fra sjøsiden

Få byer i Norge har hatt så markant offisielt ansikt som Bergen. Enkelte trekk skiftet med alderen, men ellers har særpreget vært fremherskende, når man har sett byen under en bestemt synsvinkel. Det er nå henved fire hundre år siden det eldste, ennå kjente prospektet av Bergen ble laget. I de neste to hundre årene frem til 1750 ble byen sett fra et tenkt sted på Nygårdshøyden og midt i mot Bryggen. Strandsiden synes å ha hatt mindre interesse og er kommet helt i skyggen.I bergensbispen Erich Pontoppidans «Norges naturlige Historie» som kom i København i 1752 er tittelbladet prydet med et kobberstikk, hvor byen er sett i halvt fugleperspektiv fra sjøsiden og rett inn mot Vågsbunnen med Bryggen og Strandsiden likevektig til sidene En allegorisk Neptun i forgrunnen fremhever bare dybden i perspektivet.

Fra omtrent samme synspunkt ble det i tiden fremover laget så mange prospekter av Bergen at man med rette kan kalle det byens ansikt, sett en face. Det var sjøveien fremmede kom hit.

Det prospektet som er gjen- gitt her er hentet fra et kjent bokverk «Boydell’s Picturesque Scenery of Norway» som utkom i London 1820. Det er et stort bind i folio som inneholder hele 80 hånd- kolorerte kobberstikk (akvatinta) med gjengivelse av norske byer og hele landskaper. Den utførlige, ledsagende teksten bygger på opptegnelser av den kjente entomolog, professor Johan Christian Fabricius, som i 1778 foretok en lengre vitenskapelig reise i Norge. Tittelbladet på plansjeverket opplyser at prospektene er tegnet på stedet og gravert av John William Edy, kjent maler og akvatintastikker i London 1780-1820.

Edy foretok sin reise i det søndenfjeldske Norge sommeren 1800 sammen med en venn. Tidspunktet har en viss interesse. Kort forut hadde seks engelske orlogsskip i Kanalen overfalt den dansk-norske fregatten «Freia» med en konvoi av handelsskip og etter en blodig kamp tvunget den til overgivelse. Hendelsen, som er kalt forspillet til fredsbruddet i 1801, skaket opp nordmennene og forklarer at Edy og hans venn ble arrestert, mistenkt for spionasje og ført til Fredriksvern. de ble senere løslatt og gjestfritt mottatt av borgerskapet i Christiania. Men den politiske situasjon var så spent at Edy kort etter avbrøt sin reise og drog hjem. Han kan derfor vanskelig ha tegnet alle de prospektene av byer og steder utenfor sør-østlandet som går under hans navn. Det gjelder blant andre et prospekt tatt fra Fredriksberg mot Løvstakken og det som er gjengitt her, som omfatter bebyggelsen og landskapet mellom Sandviken og Sydneshaugen. den grovt striplede linjen som går mellom Bergenhus og Nordnes er en lenke som sperrer innløpet til Vågen, et forsvarstiltak. Det er lite rimelig at en slik sperring var lagt ut i fredstid, men annerledes etter at Danmark-Norge kom med i krigen (1807-14).

Under nøyaktig samme synsvinkel som prospektet i «Boydell», men med litt større frastand malte Joh. F. L. Dreier (1775-1833) i 1811 den kjente akvarellen «Prospect of Bergen». Det må være en variant av dette forleggeren har skaffet seg og lagt til grunn for sin gjengivelse. Dreier har riktignok flere detaljer enn «Boydell», men ellers er likheten så stor at at det neppe kan være tvil om at prospektet kan føres tilbake til Dreier. Når det antas laget under krigen , får også sperringen av Vågen en naturlig forklaring. I sin store produksjon kom forøvrig Dreier ofte tilbake til det samme motivet som er kjent i flere andre varianter. Alt i alt skyldes mer enn hundre Bergensprospekter ham.

Mange andre av illustrasjonene i «Boydell» som har gått i Edy’s navn, og som er stukket av ham skyldes sikker norske kunstnere. Det flotte bokverket blir ikke mindre verdifullt av den grunn. Det er også en stor sjeldenhet og det største kobberstikkverket om Norge som eksisterer. Prisen er deretter. UB har et utmerket eksemplar i det samtidige originale helmaroquin-bindet.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 21. desember 1961. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)