Et skiftebrev

a Synneve Monsdatter Store-Sangolt døde omkring 1780, ble boet skiftet mellom arvingene etter bestemmelsene i Christian den femtes Norske Lovs femte bok annet kapitel: «Om Arv og Skifte». Skifteforvalteren , Kongelig Majestets Sorenskriver i Nordhordlehn, Johannes Haberdorff, har egenhendig undertegnet skiftebrevet , som nå, sammen med andre skiftebrev befinner seg på Universitetsbiblioteket.

I innledningen oppregnes arvingene, enkemannen Mons og avdødes bror og tre søstre. Registreringen av boet viser at avdøde etterlot seg følgende jordiske gods: et sølvkjede med agnus dei og kors, et staup og noen småting av sølv, et tinnfat, en stor jerngryte, en skjæring, halvparten i en bakstehelle, forskjellige ilåt av tre, to kister og en gammel båt og et par sildegarn, et åkle, en sort vadmelstrøye, ei ku som het «Sprekle» og et par værer, og til slutt to små jordparter. Verdien av dette var 32 riksdaler.

Deretter blir boets passiva oppregnet; lønn til tjenestejenten, tiende til presten, utgiftene til begravelsen og skifteomkostningene. Til sist i skiftebrevet blir boets aktiva fordelt eller loddet ut, først til kreditorene og så til arvingene, som i dette skiftet ikke fikk mer enn 9 riksdaler, og av den summen fikk enkemannen halvparten. Dette skiftet kan vel ikke sies å være helt typisk, men det illustrerer i store trekk innholdet i et skiftebrev, listen over arvingene, boets løsøre, faste eiendom og forpliktelser og og utlodningen.

Ikke alle skifter var så beskjedne. Danckert D. Krohn var i sin tid Bergens rikeste mann, og booppgjøret etter enkens død i 1804 tok 4-5 år, og skifteaktene fyller et monstrum av en protokoll med 1100 håndskrevne sider.

Det finnes antakelig mange skiftebrev i privat eie, og mange i arkiver og museer. Man skulle også tro at et utall er tapt i tidens løp. Imidlertid var det slik at sorenskriveren etter loven skulle føre kopi av alle skifter i en autorisert protokoll. Skifteprotokollene finnes nå på statsarkivene, de eldste går tilbake til midten av 1600-tallet, og det er beregnet at bare fra tiden før 1800 er det bevart ca. en halv million skifter. Det er et enestående historisk kildemateriale som blir nyttet på mange områder, f.eks i ættegransking og personalhistorie, og på ulike felter innenfor kulturhistorie og økonomisk historie.

Den som ønsker å vite noe om menneskets forhold til boken i eldre tid, må gå til skiftene. Skiftet i 1711 etter den velstående bonden, lensmannen og handelsmannen Ole L. Abelseth i Ørskog viser 9 bøker, og de hadde samme verdi som 8 gode kyr. Det er ikke rart at man sjelden finner bøker i skiftene fra den tiden, de var for dyre og måtte unnværes. Skifter etter embetsmenn viser langt større boksamlinger.

I «Fra Holberg til Nordahl Brun» bruker Francis Bull skifter og gamle bokkataloger til å kaste lys over tidens åndshistorie. Olav Bergersen har i sitt verk om Tordenskiold et helt kapitel om skiftet etter sjøhelten. Det lar oss ane at den brave mann ikke var noen lesehest. De få bøkene han etterlot seg, forsvinner blant de mange våpen, den rikholdige vinkjeller og de amorøse bilder, noen endatil dekket av røde taftgardiner !

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 25. april 1970 da i serien; Godbiter fra samlingene.)