Et himmelbrev

Himmelbrevet er enkeltblads trykk med tresnitt-illustrasjoner, ofte i farger. Det gir seg ut for å være skrevet av Gud selv og bragt til jorden av engelen Michael. Brevet forekommer i mange varianter, men dets budskap er stort sett det samme: man skal helligholdesøndagen og følge Guds bud. Den som tror på brevet vil gå lykke og velsignelse.

Et himmelbrev trykt i Bergen
Himmelbrevene kan spores tilbake til tidlig middelalder. Til grunn for dem ligger apokryfe evangelier og troen på ar Gud åpenbarer seg for menneskene gjennem skriftelige meddelelser. Som litteratur utgjør de en interessant gren av den felles-europeiske folkelitteratur.

I Danmark-Norge hadde brevene lenge vært kjent, men det første dansk- trykte brev, en oversettelse fra tysk, kom først i København i 1720. Billedet viser en senere utgave av dette brev.

Brevet fra 1720 fikk en rivende avsetning i begge riker. Holberg så med mishag på dets popularitet. I sin komedie ”Barsels- stuen” (1723), lar han Arianke Boktrykker uttale: ”De eneste Bøger vi have Profit paa, were de som vore Svende skrive selv. Vor Dreng Lars, satte forleden et Himmelbrev over paa dansk, hvoraf vi soldte over 4000 Exemplarier.”

Noen år senere angrep prosten Anders Hof samme brev i en preken i Christiania. Han sier at brevet ble ”kiøbt i mængde af enfoldige gemeene Folk, som plejer være heel beredvillige til at tage mod allehaande Overtroe”. De hadde ”ophængt det i deres Huuse som en Helligdom.. et Beskiermelsens Bolværck imod alt Ont”. Opplyste mennesker så derimot med ”Koldsindighed og Foragt” på slike brev.

Til tross for brevets store utbredelse, skal bare et eksemplar være bevart. Det er i Det Kongelige Bibliotek i København. Over hundrede år gikk før brevet kom i ny utgave, den som er avbildet her. Den ble ”trykt og forlagt hos Fr. D. Beyer i Bergen”, trykkår ikke angitt. Men vi vet at Frands Dekke Beyer drev bokhandel og at han kjøpte Prahls trykkeri i 1846. Trykkeriet fortsatte under samme navn ut året 1857, så brevet må være trykt en gang mellom 1846 og 1857. Beyer holdt til ved Korskirken, men hadde også en bokhytte på Nyalmenningen med stor kundekrets av bønder og nordlandsfarere.

Beyers himmelbrev måler 46 x 40 cm, er trykt på simpelt papir og ble solgt for noen skilling. Det domineres av en stor engel i flagrende gevanter med en basun i den ene hånd og en fjærpenn i den annen. Det hele i ekte neu-ruppinske farger. Bortsett fra illustrasjonen og det alvorlige ”Varselsraab”, er brevet identisk med utgaven av 1720, men språket er modernisert..

Brevet er et avskrift av Guds brev som finnes i kirken St. Germain eller Grondoria, der det ”Svæver over Daaben”. Det advarer mot søndagsarbeid, oppfordrer alle til å holde Guds bud og akte sin neste. Alle som skriver det av og har det i sitt hus loves beskyttelse mot lynnedslag, brann, og andre ulykker. Dermed blir det en slags amulett. Men den som ikke påakter det, han skal rammes av sykdom og død. Til tross for sitt enkle innhold og beskjedne utstyr, er himmelbrevene en kulturfaktor som en ikke kommer utenom når en vil sette seg inn i det jevne folks liv og levnet i eldre tid.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 2. mai 1964. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)

Følg denne lenken for å se Himmelbrevet i Marcus, og lytt til nyinnspillingen av salmen.